NRK 5.4.2016: Som gravid bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv – Av Journalist Ragnhild Moen Holø

Link tik artikkelen i nrk.no

LESJA (NRK): Gravide Jorid Belle-Thysell var ikke kjent med helsefarene i landbruksyrket. Det finnes svært lite informasjon for disse kvinnene, sier jordmor. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Brune og svarte kyr står på rekke og rad i fjøset til Jorid Belle-Thysell og samboeren. Det tygges, rautes, og tygges litt mer. Gårdeier Jorid Belle-Thysell er gravid i sjuende måned, men er fortsatt daglig i fjøset.
– Det er en del oppgaver jeg unngår i graviditeten, sier Jorid, mens hun fordeler høy i forgangen mellom båsene.
Men hva skal man gjøre, hvis man for eksempel står der midt på natta, ei ku skal kalve, du er helt alene – og gravid?
For Jorid er det heldigvis hjelp å få, av mannen og faren, men tanken har slått henne. Det er ikke selvsagt at man har noen å ringe til.

TRAKTOR: Jorid kjører ofte traktor, men ikke når hun er gravid. En traktor vibrerer, og det kan være skadelig for både meg og barnet, sier hun. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Informasjonen om hva man skal være forsiktig med, og hva som for enhver pris bør unngås når du er gravid bonde, er ikke lett å finne.
Det flommer over av nettartikler og informasjon for gravide, men nesten ikke et ord om arbeidslivet som gravid i et fjøs eller på en gård.
– Fra jordmor og andre har jeg hørt de vanlige tingene, at man må være forsiktig med å løfte, for eksempel. Men alt det andre, det kom som en stor overraskelse. Det er lite eller ingen informasjon å finne, forteller Jorid.

«Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte.» MARITA RUOHORANTA, JORDMOR OG BONDE.

Mens hun viser rundt i låven, som er under ombygging for å bli ungdyr-fjøs, forteller hun at ingenting av det hun funnet er offentlig informasjon.
Det var først da jeg tilfeldigvis kom innom en privat blogg om landbruk og graviditet at jeg innså at jeg måtte være forsiktig med blant annet vibrasjoner, forteller Jorid.

Dette må du som gravid bonde være obs på:
SPRØYTEMIDLER kan trenge gjennom frisk hud og gi store skader. Plantevernmidler utgjør den verste kjemiske risikoen innen landbruk. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ikke eksponeres for plantevernmidler overhodet. Gravide skal heller ikke komme i kontakt med maskiner/deler/klær/sko som har vært brukt ved sprøyting. Risiko: Skader på fosterets arvestoff, abort, misdannelser eller kreft i barndommen.
TOKSOPLASMOSE: For gravide blir smitte fra katter trukket fram på flere offentlige nettsider, men smitten kan like gjerne komme fra høner, storfe, gris eller andre dyr. Ved dyrefødsler der det er mye blod, er man ekstra utsatt for smitte. Hvis man blir smittet kan det i verste fall føre til skader hos fosteret, som svekket syn-, hørsel- og hjerneskade.
VIBRASJONER (for eksempel ved bruk av maskiner). Kan føre til smerter i bekkenet, og øke faren for spontanabort. Lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, kan øke risikoen for abort. Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt.
TUNGE LØFT innebærer en risiko for fosterskader og for tidlig fødsel. Risikoen avhenger av belastningen, dvs. vekt og hvordan og hvor ofte det løftes. Faren øker ved gjentagende tunge løft. Gravide bør ikke løfte mer enn 12 kg om gangen/1000 kg samlet i løpet av en dag. Etter 7. graviditetsmåned skal grensene halveres.
STØY: Mange av arbeidsoppgavene på en gård medfører høye lyder. Du kan sette øreklokker på deg selv, men ikke på magen. Undersøkelser viser at barnets hørsel kan påvirkes av langvarig eksponering for kraftig støy under graviditeten, og at lave frekvenser har større skadepotensiale.
STØT for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr er spesielt utsatt.
Kilde: Jordmor Marita Ruohoranta

Stort fokus på likestilling i landbruket, men ikke på gravide
Kvinnen bak bloggen Jorid kom over, er finske Marita Ruohoranta. Hun bor i Grue i Hedmark, og er utdannet jordmor.
Hun var selv bonde, men i likhet med Jorid fant hun ut raskt ut at informasjonsmangelen for gravide bønder var stor. I tillegg er det mange potensielle farer for mor og barn i yrket.
– For eksempel klemskader, arbeid med kjemiske stoffer, smitte fra dyr til menneske, og mye mer, forteller Ruohoranta.
Hun etterspør mer informasjon og fokus på gravide bønder fra myndighetene og bransjeorganisasjonene i landbruket.
– Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte, og her har vi å gjøre med en gruppe det må legges til rette for i hverdagen, forteller Marita.
Ruohoranta arbeider nå med en masteroppgave med temaet graviditet og landbruk, der hun tar for seg de viktigste farene yrket representerer.
– I tillegg har jeg startet en facebookgruppe for gravide bønder («Landbruk og graviditet»). Der kommer det mange spørsmål, det er tydelig at kvinnene har savnet et sted å henvende seg, forteller Marita.

«Det stemmer nok at vi ikke har lagt ut noe særlig på nettsidene våre, vi har et forbedringspotensial der.» HALLE ARNES I LANDBRUKETS HMS-TJENESTE

Kjemikalier = stor risiko
En av de største risikofaktorene for gravide, er å arbeide med kjemiske stoffer. Slike stoffer blir brukt til sprøyting, og et eksempel er plantevernmidler.
– Forebygging for eksponering av slike stoffer må gis høyeste prioritet. De kan komme inn i kroppen gjennom huden, ved at man puster dem inn eller svelger dem. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ikke ha noe med slike kjemikalier å gjøre i det hele tatt, sier Marita Ruohoranta.
Hun forteller at gravide heller ikke bør ta på maskiner eller deler som har vært i kontakt med slike sprøytemidler.
– Dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting, eller som andre har brukt i dette arbeidet, forklarer hun.
Videre sier hun at gravide ikke kan være i drivhus når det foregår sprøyting, og at de må vente i minst to dager, om ikke lenger, etter det har vært en fullstendig utlufting.
– Dette er ikke å spøke med. Hvis gravide utsettes for slike stoffer, kan det gi skader på fosterets arvestoff, både i kjønnsceller og andre celler i kroppen. Skader på fosteret kan føre til abort, misdannelser eller kreft i barndommen, sier Marita.

FARLIG: Sprøytemidler er ikke bra for noen å få i seg, men utgjør en ekstra risiko for gravide. Om du er gravid skal du ikke komme i kontakt med slike stoffer på noe som helst vis. Illustrasjonsfoto. ​FOTO: NICOLAS BARREAU / PHOTOPQR/L’EST REPUBLICAIN

Mange risikoyrker for gravide
Bondeyrket er bare ett av svært mange yrker som kan utgjøre en risiko for gravide.
får en del henvendelser om risikoutsatte yrker for gravide, det gjelder for eksempel helsepersonell som jobber med nattarbeid, løsemidler, narkosegasser, cellegift og kreftbehandling, sier Petter Kristensen i Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Han sier at de ofte blir kontaktet av gravide som arbeider ved mannsdominerte arbeidsplasser, der det ofte ikke er tilrettelagt på samme måte som i typiske kvinneyrker.

«I arbeidet mitt som barnehagelærer blir det tatt hensyn til alt mulig, som stress, belastning, kortere arbeidsdager, andre oppgaver og så videre, og så videre. Men i arbeidet som bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv.» JORID BELLE-THYSELL

I alt blir 70 prosent av alle gravide i Norge sykmeldte i svangerskapet, og ifølge Kristensen blir de fleste sykmeldt fordi det legges for lite til rette for den gravide.
Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere risikoen på arbeidsplassen og å iverksette nødvendige miljøtiltak. De generelle kravene til arbeidsmiljøet gjelder også for å sikre helsa til den gravide arbeidstakeren og hennes ufødte barn, sier han.

Jorid Belle-Thysell

Arbeidsklær er heller ikke så enkelt å få til å passe når man er gravid bonde. ? Denne buksa for eksempel, er størrelse XL. Jeg trenger livvidden, men den er altfor stor ellers, ler Jorid Belle-Thysell. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Han legger til at arbeidsgivere ofte er usikre på hvilke krav man skal sette til arbeidsmiljøet under graviditet, fordi arbeidsgiveren ikke har spesialkunnskap om helserisiko og graviditet.
– En arbeidsgiver bør derfor forvente av bedriftshelsetjenesten eller HMS-tjenesten at de skal ha kvalifiserte fagkonsulenter på dette området, sier han.

Landbrukets HMS: – Vi kan bli bedre
Norsk Landbruksrådgivning og Landbrukets HMS-tjeneste er bøndenes bedriftshelsetjeneste. På nettsidene deres er det informasjon om alt fra mental trening for bønder til hvordan man skal unngå MRSA-smitte for svinebesetninger. Men hvis man i søkefeltet på siden skriver «gravid» eller «graviditet», får man null treff.
– Det kan sikkert diskuteres om vi har gjort nok. Riktignok har vi sendt ut en del informasjon til medlemmene våre, men jeg er enig i at det også burde være tilgjengelig på nett, sier fagkoordinator i Landbrukets HMS-tjeneste, Halle Arnes.

«En arbeidsgiver bør forvente av bedriftshelsetjenesten eller HMS-tjenesten at de skal ha kvalifiserte fagkonsulenter innen graviditet.» PETTER KRISTENSEN, PROFESSOR, STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT

Han sier at de jobber hver eneste dag med å få informasjon til kunder rundt om i landet, og han tror at graviditet ofte er tema når rådgiverne har én til én-møter med bønder på den enkelte gård.
– Men det stemmer at vi ikke har lagt ut noe særlig på nettsidene våre, vi har et forbedringspotensial der. Det er kanskje en digresjon, men vi har nylig blitt en del av en større organisasjon og nå arbeider vi med å forene to hjemmesider. Men uansett, det er ikke bra, innrømmer han.

Halle Arnes i landbrukets HMS-tjeneste sier at de informerer så godt de kan, og at de har hatt fokus på gravide bønder. – Men vi kan legge ut mer på info på nett, sier han. FOTO: PRIVAT

Arbeid i barnehage: Full tilrettelegging
For Jorid er arbeidshverdagen i barnehagen og på gården totalt forskjellig, og ikke bare i det faktiske innholdet i jobben. Tilretteleggingen og muligheten for informasjon er også svært ulik i de to yrkene. I arbeidet som barnehagelærer opplevde hun at det raskt ble lagt til rette for at hun var gravid.
– Det blir tatt hensyn til alt mulig, som stress, belastning, kortere arbeidsdager, andre oppgaver og så videre, og så videre. Men i arbeidet som bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv, sier hun.
Lesja-bonden understreker at hun som selvstendig næringsdrivende vet at hun må ta ansvaret selv, men at hun gjerne skulle sett at det fantes offentlig informasjon man kunne forholde seg til.
– For eksempel er det jo mye informasjon om at gravide skal unngå kontakt med katteavføring i graviditeten, fordi det kan medføre toksoplasmose-smitte. Men det står ingen steder at smittefaren kan jo være like stor i et fjøs, forteller en oppgitt Jorid.
Det er andre gangen hun er gravid. Første gangen ble hun gravid ved hjelp av prøverør, og var forberedt på en annen måte.
– Da hadde vi i tillegg hadde mye fritid fordi vi bare hadde ansvaret for garden annenhver uke, men denne gangen er det helt annerledes, forteller Jorid.

VIBRASJON: Denne foringsmaskinen er fast med i fjøsstellet i fjøset hos Jorid. ? Jeg brukte den en del i starten av graviditeten, men den rister veldig. Bekkenet hadde ikke godt av det, og etter det jeg nå vet kan vibrasjoner føre til for tidlig fødsel, sier Jorid. OTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Døgnarbeid
Med totalansvaret for en gård, er paret helt og holdent avhengige av hjelp nå som Jorid er gravid. De får hjelp av faren til Jorid, og har så langt sluppet å leie inn avløser. Men på en gård kan det skje ting døgnet rundt, og Jorid har blant annet tatt imot kalver mens hun selv har vært gravid.
– Må man, så må man. Men en kalv veier ganske mye, forteller Jorid.
En maskin hun kjørte en del i starten av graviditeten, men som hun unngår etter å ha fått ny informasjon, er foringsmaskinen. Traktor er også et problem, særlig hvis maskinen er av eldre dato og dermed rister en del.
– Etter å ha lest bloggen ble jeg obs på at vibrasjoner kunne være skadelig for bekkenet. Dette kunne jeg gjerne ha fått opplysninger om på en offentlig side, sier Jorid.
Enn så lenge får hun og mannen hverdagen i fjøset til å gå rundt med god hjelp, og hun er takknemlig for at hun fant informasjonen hun trengte til slutt.
– Dyra må ha mat, de må melkes og de må ha stell. Men man ønsker ikke å utsette barnet eller seg selv for fare, og da er det godt å vite hva man skal ta hensyn til, avslutter hun.

LINK til artikkelen.

Om Jordmoren.no

Sykepleier, jordmor, landbrukets HMS og mastergrad innen landbruk og graviditet. Har jobbet innen psykiatri, gynekologi, observasjonspost til gravide, barsel og mest på fødeavdelinger. Fra jordmorstyrt fødestue til kvinneklinikker. Fra Finland, men jobbet i Sveits, Sverige og siden 1999 i Norge rundt. Nå som kommunejordmor og i regional jordmorberedskap. Tidligere melkebonde og fortsatt veldig glad i landbruk som å være jordmor. post@jordmoren.no
Dette innlegget ble publisert i Hjem, Landbruk, Media. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s