NAV – Hvem kan få foreldrepenger?

NAV sier:

Foreldrepengene skal erstatte inntekten din når du skal være hjemme med barnet. Vanligvis er det tre krav du må fylle for å få foreldrepenger.

– Jeg har hatt inntekt 6 av de 10 siste mnd.

– Jeg har tjent minst 49 929 kr i året

– Jeg bor i Norge

NAV sin side om Foreldrepenger og til å søke.

NAV Foreldrepenger i Facebok

@navforeldrepenger

Publisert i Gravid, Hjem, nav | Legg igjen en kommentar

NAV – Planlegg foreldrepengene dine

NAV sier:

Her kan dere planlegge hvor mange uker dere kan ta ut foreldrepenger, og hvordan dere kan utsette perioder med foreldrepenger -> Trykk her

Hvor mye?

Regn ut hvor mye du kan få i foreldrepenger. Kalkulatoren kan brukes av deg som skal starte foreldrepengeperioden i 2019 eller senere -> Trykk her

NAV Foreldrepenger i Facebok

@navforeldrepenger

Publisert i Gravid, Hjem, nav | Legg igjen en kommentar

Hvorfor landbruk og graviditet?

Copyright Marita Ruohoranta 2017 (fra masteroppgaven min om landbruk og graviditet)

Mitt forrige arbeidssted var jordmorstyrt fødestue, i et av det største jordbruksområder i Nord-Norge, og inkluderte også svangerskapskontroller. Der hadde jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin – til svangerskapskontroll. Hun ventet sitt tredje barn og hadde med seg et skjema «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».

Jeg hadde tidligere jobbet med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Svangerskapspenger viste jeg litt om og trodde at det er bare legen som kan skrive dette, som sykemelding. I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive. Hun hadde også tidligere veiledet de andre jordmødre og måtte 2015 veilede den fjerde.

Uansett at jeg var der og da melkeprodusent på gård i tillegg å jobbe som jordmor, hadde jeg lite tanker over dette. Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007). Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er morsmålet mitt, og fant Marja Kallioniemi, som har forsket på finske kvinnelig bønder og leverte doktoravhandling om dette 2013 (Kallioniemi, 2013). Sammen med en kollega har hun skrevet et infohefte til gravide innen landbruket og som har blitt delt til helsestasjoner i Finland (Kallioniemi & Sulin, 2010). Hun er det nærmeste jeg har kommet som ekspert i Norden på temaet «landbruk og graviditet».

Arbeidsmiljøloven (Arbeids- og sosialdepartementet, 2005) har blant annet formål for å sikre helsefremmende arbeidssituasjon som gir trygghet og velferd mot fysiske og psykiske skader for enhver tid i samsvar med utvikling i samfunnet. Loven sier også at arbeidsforholdet må legge til rette til den enkelte forutsetninger og livssituasjon. Forskrift om utførelse av arbeid (Arbeidstilsynet, 2013) veileder i kapittel 7 om arbeid med fare for forplantningsskader. Man skal bli kjent med risikoer og påvirkninger og informere om dette og dermed sette i gang verne- og sikkerhetstiltak å unngå skader (f.eks. verneutstyr). Paragraf 7-3 sier at «gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade.»

Gravide og ammende arbeidende skal tilrettelegges eller omplasseres ved risiko for forplantningsskader og dette gjelder også menn og ikke-gravide i fertile alder. Tilrettelegging eller omplassering kan også iverksette nye verne- og sikkerhetstiltak på arbeidsplassen i følge av arbeidsmiljøloven.

Landbruket omfattes bare av de generelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven: paragraf 1-4 sier at «virksomhet i landbruket som ikke nytter annen hjelp enn avløserhjelp skal unntas fra loven.». Når det gjelder konkrete krav til arbeidsmiljøet i landbruket, er det altså forskrift om «arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker». Man mener med virksomhet i land- og skogbruk som driver med husdyr, pelsdyravl og gartneri og som ikke sysselsetter arbeidstaker, drives som familiebruk eller har leid hjelp med avløsertilskudd. (Arbeidstilsynet, 1986).

Jeg har selv vært tidligere melkeprodusent på fulltid og har god kjennskap til arbeid på gården og å bruke maskiner. Jeg er medlem i Facebok-gruppe for «Nettverk for kvinnelig bønder» (5140 medlemmer) og der har det vært en del diskusjoner om å være gravid i landbruket og at det er lite å få informasjon og støtte fra jordmor og/eller fastlege.
Det er frivillig å være medlem i Norsk Landbruksrådgiving, som gir veiledning og råd innen HMS i landbruket, og dermed finns det ikke noe obligatoriske bedriftshelsetjenester for landbruket og derfor når ikke alle uansett alder og kjønn. Det er også blitt kritisert at 40-timers landbrukets HMS kurs nevner ikke graviditet.

Jeg tok våren 2016 Landbrukets HMS med 15 studiepoeng i Universitet Nord i Bodø. Kurset er det første i universitetsnivå i Norge og dermed gir meg mer kompetanse innen tema.

Per 1.1.2017 (Landbruksdirektoratet, 2017) var det 4632 kvinner i alle aldere i landbruket og som mottok produksjonstilskudd: det vil si var aktive innen landbruket med jord og/eller dyr. Dette er 16,7 % (av 27657) av begge kjønn innen landbruket i hele landet. Kvinner som var under 39 år, i fertil alder, var det 1188 kvinner: 4,3 % av begge kjønn i hele landet. I gruppe «kvinner 40-49 år» var det 1492 stykker og dette gjør 5,4 % av alle bønder i begge kjønn i Norge. Noen av disse kvinner er også aktuelt med nytt svangerskap. Mest er det kvinnebønder under 39 år i Rogaland, 162 stykker og 117 stykker i Oppland (Landbruksdirektoratet, 2017).

Informasjon om farer i landbruk for gravide og fostre er ikke bare til kvinnebønder, men også til kvinner som deltar som familiemedlemmer i gårdsarbeid uten noe krav for ytelse fra NAV eller sykeavløsing. Partner, familien og slekten bør vite like mye som den gravide: man unngår eventuelle unødvendige konflikter og det blir mindre stress hos den gravide. Avløserlagene og Norsk Landbruksrådgiving skal også vite om alle farer som kan oppstå på gården og bør samarbeide med kvinnen så tidlig som mulig i begynnelsen av graviditet. Dette gjelder også kvinnelig avløsere, veterinærer og slakteriarbeidere. Kan også nevne at gårder som er åpen til publikum (Inn på tunet) skal sikre gården sin uten at det blir fare for gravide besøkende.

Svangerskapsomsorgen bør informere den gravide at både arbeidsgiver og -taker har rettigheter og plikter. Arbeidstilsynet sitt «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer -risikovurdering og iverksetting av tiltak» (Arbeidstilsynet, 2007) gir grunnlag og nyttig informasjon ved vurdering av risiko og skade (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Risikoen for fosterskade er gjennom hele graviditeten og derfor må man informere tidligst mulig arbeidsgiveren i tanke på eventuelle tilrettelegginger, omplasseringer eller svangerskapspenger. Det er pålagt i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver legger til rette, men det viser seg at dette er ofte mangelfullt og den gravide blir i stedet for sykemeldt. Unødvendig sykemelding bruker opp sykepengerettigheter og samtidig blir det ikke tatt på alvor arbeidsmiljø, som kan være belastende til alle og ikke bare for den gravide (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Nav (2017) har utarbeidet informasjon om svangerskapspenger i deres nettside og gir noen eksempler om arbeidet som kan gi rett til svangerskapspenger. Det må være selve arbeid eller forhold på arbeidsplassen som gjør risiko for skade på fosteret og at den gravide ikke kan tilrettelegges eller omplasseres til annet arbeid. Sånne arbeidsplasser kan være arbeid med kjemiske stoffer, fysisk krevende arbeid, stressbelastning eller arbeidsplasser med psykososiale forhold. Man kan få svangerskapspenger, også gradert som sykemelding, fra det tidspunktet man måtte avbryte arbeidet på grunn av risiko for fosterskade fram til tre uker før termindato. Dette er altså til friske gravide kvinner. Om man blir syk under svangerskapet, kan man ha rett til sykepenger ifølge NAV (2017). Jordmor kan altså vurdere risikoen og skrive under skjemaet. Kvinnen leverer selv skjema til arbeidstaker og videre til NAV.

På noen arbeidsteder krever risikovurdering spesiell kompetanse og arbeidsgiveren bør bruke bedriftshelsetjenesten eller en annen kyndig kompetanse.

Arbeidstilsynet har to skjemaer som kan brukes for å kartlegge kvinnens behov for tilrettelegging:
– Tilrettelegging og omplassering på grunn av graviditet (bestillingsnummer 474 B): brukes når kvinnen er arbeidstaker
– Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10) 

Statistisk Sentralbyrå publiserte 2012 (Marshal, Rieck & Telle, 2012) ny statistikk som viste at spesielt førstegangs-gravide blir oftere sykmeldte enn før. Undersøkelser fra 1989 og 1999 viste rundt 60 % av de yrkesaktive har vært sykemeldt under svangerskapet. En del er sykdom, men trolig er en del manglende erfaring av å tilrettelegge, omplassere eller bruke svangerskapspenger til den enkelte gravide. Feil bruk av sykemelding er uheldig der man flytter ansvar og belastning over på gravide og hennes lege (Sosial- og helsedirektoratet, 2005).

Med denne masteroppgaven har jeg ønske å sette mer fokus på kvinnebønder som er en liten gruppe i et farlig yrke. Jordmor eller fastlege har ikke kunnskap om alle farer innen landbruket og det kan være nok vanskelig også til kvinnen selv å kartlegge arbeidssituasjonen. Man jobber hjemme og ofte kan fritid og arbeid være vanskelig å skille. Jeg håper at bruk av svangerskapspenger til friske gravide med risikofylt jobb for foster blir også mer kjent innen kommunehelsetjenesten hos jordmødre.

Landbruket har visjon for null skader og jeg har visjon at ingen foster eller gravid skal ta skade av landbruket.

Copyright Marita Ruohoranta 2017

Referanser:

Arbeidstilsynet. (1986). Arbeidsmiljølovens anvendelse på virksomhet i jordbruk og skogbruk som ikke sysselsetter arbeidstaker. Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://radem.no/dok/publikasjoner/AT-462%20-%202002%20AML%20-%20Jord%20og%20skogbruk.pdf

Arbeidstilsynet. (2007). Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak. bestillingsnummer 587. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78047

Arbeidstilsynet. (2013). Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. Hentet fra http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=238100

Arbeids- og sosialdepartementet. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62

Kallioniemi, M. (2013). Well-being at work on farms in Finland. Doctoral dissertation. MTT. Hentet fra http://www.mtt.fi/mtttiede/pdf/mtttiede21.pdf

Kallioniemi, M. & Sulin, A. (2010). Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. Mela, Finland. Hentet fra https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf

Landbruksdirektoratet. (2017). Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket: Fordeling av søkere. 1.1.2017. Hentet fra http://statistikk.landbruksdirektoratet.no/skf/prodrapp.htm

Marshall, K., Rieck, E, & Telle, K. (2012). Sick leave before, during and after pregnancy. Discussion papers. Statistisk sentralbyrå. Forskningsavdelingen: online. no. 690. Hentet fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/DP/dp690.pdf

NAV. (2017). Svangerskapspenger. Hentet fra https://www.nav.no/no/Person/Familie/Venter+du+barn/svangerskapspenger

Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf

Publisert i Hjem, Landbruk | Legg igjen en kommentar

Landbruk og graviditet

 Kvinner i landbruk – graviditet (©Marita Ruohoranta)

Foto: Eivind Jensen. Tidligere bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkeproduksjon i Etne, Flåte Gård

Selv med dagens likestilling er det likevel viktig å se på forskjellene mellom kjønn. I landbruket kan det være farlig å ikke ta hensyn til kvinnekroppen – og spesielt under graviditet. Landbruket er fortsatt et av de farligste yrkene: Mens kvinner er mest utsatt for ulykker ved dyrestell, er menn mest utsatt ved reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr og redskap samt vedlikehold, oppussing og konstruksjon av bygninger.  

Gårdbrukere kan ha utfordring med å finne balansen mellom arbeid og fritid. Sunn mat, nok god søvn og mosjon er viktig. Man må finne hvilke faktorer gir deg velvære, og spesielt når det oppstår problemer er det viktig å ha en velfungerende hverdag og hente hjelp når det trengs. 

Sikkerhet i landbruket handler blant annet om planlegging, oppfølging, kommunikasjon, riskhåndtering, trygge redskaper og trygge maskiner. Om man i tillegg jobber med dyr er det viktig å ha rutiner alle kjenner til og å ha en positiv kommunikasjon mellom deg og dyrene.  

Det er typisk for kvinner i landbruket å ha mange forskjellige roller i hverdagen: selve arbeid på gården, husholdning, ta vare på barna, eventuelt ta vare på andre generasjoner, og ofte er en deltidsarbeidende utenom gården. Å blande mange roller med arbeid med og uten lønn gir økende risiko for utmattelse: Man får ikke tid for restitusjon.  

Kvinner har også spesielle helsemessige utfordringer og begrensinger som fruktbarhet, graviditet, amming, ergonomi, fysisk kapasitet, forskjeller på «kvinne/mann»-arbeid og at kvinnekroppen tåler ulik belastning.  

Å arbeide som gravid på gården kan gi risikoer som må og bør unngås: 

– ulykker ved dyrestell og flytting av dyr 

– ulykker ved maskinbruk  

– belastninger i bevegelsesapparat 

– solskader og følgende hudproblemer 

– høyder

– støy  

– vibrasjon  

– zoonotiske sykdommer (smitter fra dyr til menneske) 

– kjemiske stoffer: transport, lagring, vasking, desinfisering, gjødsling og sprøytemidler 

– allergiske reaksjoner enten ved pusting eller direkte kontakt  

– klima: varme, kulde  

– stress: arbeidsforhold, usikkerhet, økonomi og tilfredstillelse av arbeid  

– vold: fysisk, psykisk, sette mindre verdi av arbeidet

seksuell trakassering  (om dette skal jeg skrive mer i framtiden (11.11.2019))

– med flere  

(Kallioniemi, M, 2009) 

«Prosess» graviditet i landbruket: eksempel med «Anne» og «Jon» i et sted i Norge 2014  

Anne (28) og Jon (32) er samboere og bor på gård med 25 melkekyr. Jon jobber i tillegg med brøyting til kommunen og leiekjøring på sommeren ved våronn og rundballpressing.  

Anne jobber heltid på gården og strikker ullsokker som hun selger gjennom husflidslaget. De har to katter. Anne og Jon er friske og i god form. Da de er samboere, betaler Jon lønn til Anne. Om de hadde vært gift, ville inntekt vært delt mellom dem.  

Anne oppdager at hun er gravid og oppsøker fastlegen sin i 6. graviditetsuke. Hun er spent og merker veldig fort at det er satt av bare 20 minutter til legebesøk. Blodprøvene bestilles og hun får beskjed å levere urinprøve dagen etter. Legen spør om hun er frisk og om det er noen arvelige sykdommer. Hun får beregnet antatt fødsel til barnet etter siste menstruasjon, og henvises til sykehus for rutinemessig ultralyd i svangerskapsuke 17-19. Hun får «helsekortet til gravide» og beskjed å bestille neste time til uke 12. Hun skulle også ta folinsyre 400 mikrogram til og med uke 12.  

Kommunen har jordmor to ganger i måned og hun får velge selv om hun vil ha oppfølging av jordmor eller lege eller begge deler. Anne velger å gå annenhver gang til jordmor og lege.  

Hun møter jordmor i uke 12 etter hun har tatt rutineblodprøver i svangerskapet. Jordmor ser at helsekortet er mangelfullt og hun begynner å gå gjennom helsekortet sammen med Anne. Det står ikke f eks. yrke, og jordmor fyller ut at hun er bonde. Hun finner ut at Anne har to katter og derfor må unngå katteavføring ved stell av dyr på grunn av toksoplasmose. Hun bør unngå også å stelle i hagen eller minst å bruke hansker. Avtalt time på 60 min ved første kontroll går fort.  

Anne gleder seg veldig til neste kontroll hos jordmoren. Når hun setter melkeorganer på kyr ved kveldsstell, tenker hun at når magen vokser, blir den i veien. Hun støter akkurat mot kanten der kyrne står ved melking.  

Hun blander vann og melkepulver i en bøtte som står på gulvet til fire spedkalver etterpå, og kjenner godt i ryggen når hun blander med visp. Kjøkkenbenken er altfor høy å ha bøtten på. Hun løfter opp kalvebar og deretter melkebøtte på ca. 12 liter over en kant som er høyere enn hennes midje.  

En kalv vil ikke suge på ordentlig på smokken og Anne må gå inn i bingen. Der dytter kalven flere ganger kraftig mot lår og magen: Kalven tror at Anne kommer med melkeflasken og vil ha melken nå! Anne har ofte blåmerker i lårene men hun syns det er koselig å være i kalvebingen.  

Anne går tilbake til melkegraven og sprayer jurspray på hvert enkelt jur før hun slipper dem til løsdrift igjen. Neste seks kyr vil ikke komme til melking og hun må gå fra graven til løsdrift for å hente dem. Noen få er lette å ta inn, men en del ligger i liggebåsen og en har brunst og jager en annen ku. Den brunstige kua vil ri på den andre, og Anne må rømme til sides. Etterpå tar hun med begge til melkestallen. Nå har hun alle seks i stallen, og begynner å vaske jur og sette melkeorganer på plass.  

Hun skraper reint liggebåser og gangareal i løsdrift. Kyrne har fått rundballer som er blitt kjøpt inn, og mange har løs mage. Anne syns det er lettere å skrape i dag, men for noen dager siden var avføringen til kyrne fastere – og hun måtte bruke mye mer kraft å fjerne den. Hun må ta mer strø i løsdrift, og henter fra utsiden en strøsekk som veier rundt 30 kg og som hun så vidt klarer å håndtere.  

Når hun er ferdig å melke, vasker hun melkeanlegg. Hun ser at M.I. Syre, et av de to vaskemidler til melkeanlegget, er tom og hun tømmer over fra en 25 liters kanne til en 10 liters kanne, som er bedre å håndtere. Av og til får hun noen dråper i hendene og det svir mye. M.I.M. Kombi trenger hun ikke å fylle for en stund. Hun tar vare på vaskevannet, og bruker det til småvask i melkerommet og til vask av smokker og annet.  

Hun koster fôringsbrettet fri fra gammelt fôr: det er glatt fordi brettet er laget av flis. Hun går til siloen og starter minilasteren for å kjøre grovfôr til dyr. Ved morgenstellet åpnet hun to rundballer med silotalje der hun må bruke klubbe og banke «armer» inn i rundballen. Deretter løfter hun opp rundballen og åpner plastikken med kniv. Hun kjøre 4-6 laster med fôr til fôringsbrettet, og etterpå jevner hun silo med gaffel – noe som kan være tungt å gjøre av og til.  

Hun sitter en liten stund på fjøskontoret og sender tekstmelding til veterinæren om å inseminere kua som er brunstig. Hun ser også at en ku har ikke vært i brunst på en stund, og vil at veterinær skal undersøke den neste dag.  

Anne står opp kl. 06 dagen etter og føler seg litt kvalm. Hun klarer ikke å spise så mye av frokostgrøten, og går ned til fjøset. Hun merker etter hvert at hun har lite kraft i kroppen. Hun sov ikke heller så godt, og har mange spørsmål i hodet hun kunne tenke seg å spørre jordmoren. Hun sto opp i natt og søkte på nettet, men fant ikke helt svar og hun visste heller ikke helt hva hun skulle lete etter.  

I fjøset merker Anne at en av de kalvene hoster og puster tungt. Heldigvis har veterinær meldt sin ankomst om kort tid. Mannen hennes kommer med grøt med blåbær oppi. Hun heller melk fra tanken i grøten og spiser den med god appetitt. Veterinæren inseminerer først kua, mens Anne holder den på plass i båsen. Så kjenner veterinæren om det er noe feil med kua som ikke har fått brunst: Den får hormonspiral og Anne skal gi henne en hormonsprøyte om to dager. Kalven har luftveisinfeksjon og den får antibiotika med sprøyte i åtte dager – og denne sprøyten skal også Anne gi.  

I dag må Anne hente rundballer et stykke unna. Hun og mannen har jord litt rundt omkring i bygda og dette er lengst unna, tre kilometer én vei, som hun må kjøre med traktor. Hun hører nyheter på radio og favorittmusikken sin etterpå, så turen blir trivelig.  

Anne er trøtt og klokken er mye. Mannen skal fortsette å bygge et tilleggsbygg til redskapshuset: De trenger sårt til mer plass under taket. Anne legger seg i sofaen og en av kattene kommer og maler intensivt og legger seg helt ved siden av. Hun sovner fort.  

Anne og Jon er på ultralyd på sykehuset og nå er hun gravid i uke 18. Ultralydjordmor tror ganske sikkert at det blir en jente, og ser at alt er bra med fosteret. Det er mye arm- og beinbevegelser, og de får fem bilder med seg. De vordende foreldre får også eksakt dato for når barnet skal komme, og den er det samme som etter siste menstruasjon. Dette feires etterpå – og de tar turen til en restaurant for å spise lunsj der.  

Det blir en tur til Felleskjøpet også, og Anne kjøper en ny heldress – men denne gangen blir det mannlig modell i stedet for damemodellen. Hun merker at det begynner å stramme rundt magen.  

Anne har fått time hos legen for 24-ukers kontroll. Legen tar blodtrykk, kjenner på magen og måler livmorens størrelse med målebånd. Livmoren når til navlen nå, og pulsen til barnet slår rundt 150 slag per minutt – noe som er veldig bra. Urinen er fin, og legen spør om hun kjenner mye spark – og det gjør hun. Anne sier at hun har en del vondt i ryggen og at hun av og til kjenner stramming over magen. Legen sier at dette er bekkenløsning og skriver henvisning til fysioterapeut. «Alt vel», som legen skriver på helsekortet, og Anne drar hjem. 

Noen dager etterpå får hun noe smerter i ryggen og ved lysken, som minner om menssmerter. Hun tar kontakt med helsestasjonen, og de veileder henne og ber henne ta kontakt med fødeavdelingen. På telefonen sier jordmor at det sikkert ikke er noe å bekymre seg over, men at hun er hjertelig velkommen til en sjekk. Ved fødeavdelingen lytter jordmor med et lite Doppler-lytteapparat til pulsen til barnet og legger hendene forsiktig på Annes mage for å finne ut om magen blir stram. Anne sier at det er mye bedre nå, men jordmoren anbefaler at hun skal ta det med ro noen dager – og at hun skal se det an. Urin og blodtrykk var fint.  

Jon tar kveldsstellet alene i kveld og Anne hviler i sofaen, ser på TV og kjenner spark i ny og ne fra jenta.  

Neste dag drar Jon til byen, etter at han har blitt ferdig med morgenstellet i fjøset. Anne slapper av og sorterer gamle oppskrifter. Hun hører at det er litt mer lyd fra fjøset enn vanlig, og tar en tur dit. Gamlekua har begynt å kalve to uker tidligere enn forventet, og Anne må ta henne til fødebingen fordi frambeina til kalven ses allerede. Heldigvis alt er klart i bingen. Hun ringer til naboen som kommer straks. Kalven er stor, men alt går greit og kua trenger ikke noe hjelp. Anne sprayer navlen til kalven med jod og setter øremerker. Hun sitter på fjøskontoret en time til og ser etter at kalven drikker råmelk fra kuen. Hun tenker at Jon skal melke kua ved kveldsstell.  

Anne fortsetter med fjøsstellet alene etter noen dager, men merker veldig fort at det blir vondt i ryggen og hun kjenner oftere stramming i magen. Hun tar kontakt med jordmor, som er i bygda denne dagen, men jordmor sier at hun kan bare ta kontakt med lege. Dagen etter får Anne time hos legen. Han skriver ut sykemelding på to uker, og det er også lang ventetid på fysioterapi.  

Jon fortsetter å ta fjøset, mens Anne hjelper til når hun føler at det går bra. Hun ringte til lokale landbrukstjenester, men de har ikke ledig sykeavløser – så Anne hjelper til når hun føler for det. Jon blir med når det er kontroll til 28. svangerskapsuke hos jordmor. Anne har ikke vært så mye i fjøset den siste tiden, og hun har ikke heller forlenget sykemeldingen. Jordmoren skriver ur 100 prosent svangerskapspenger til henne, med «tilrettelegging/omplassering på grunn av graviditet» -skjema etter endt sykemelding og videre til og med til uke 32. Begrunnelsen er at arbeidet hennes er tungt og til fare for fosteret. Jordmoren skriver også bekreftelse av svangerskapet som leveres til NAV med søknad om foreldrepenger. Jon skriver under erkjennelse av farskap. Barnet har det bra, blodtrykk og urin er normal, mens blodprosenten er innenfor normale verdier til tross for at den har falt litt ned. Jordmoren ser gjennom alle blodprøvesvarene, og ser at det er ikke tatt toksoplasmoseprøve på grunn av kattene, så hun skriver ny rekvisisjon til dette. Kontrollen varer 30 minutter og Anne syns på ny det går alt for fort.  

I tiden fremover hjelper Anne Jon så mye hun kan. Hun henter rundballer med traktoren, og kjører grovfôr med minilaster til kyrne. Hun vasker smokkflasker til kalvene og andre småting med vaskevann fra melkeanlegget, og gjør kontorarbeid. Hun ringer innimellom til landbrukstjenester for å få sykeavløser, men da får hun til svar at da må Jon være syk. De to vet ikke helt hva de skal gjøre med svangerskapspenger-skjemaet, men har tenkt å levere alle papirer samtidig til NAV når de søker foreldrepenger.  

På 32 ukerskontrollen hos lege er alt vel. Anne får sykemelding til og med fødselspermisjonen, som begynner tre uker før antatt fødsel. Hun får også svar om toksoplasmose, som er negativ. Hun blir spurt om hun kjenner godt med liv i magen, og det gjør hun. Alt tar 20 minutter – så er det ferdig.  

Etter hvert blir det lite søvn for Anne. Jenta i magen er veldig aktiv om natten, og når Anne sover er det vanskelig å finne en god stilling. Hun må ta flere pauser i sofaen på dagtid, og ikke minst legge opp beina. Hun kjenner også av og til ubehag i magen når hun anstrenger seg. Kan de være kynnere? Rommet til barnet begynner å bli ferdig og fødebagen er klar. Hun avklarer med naboer om avløsing når fødselen nærmer seg, og har også ringt til landbrukstjenestene for å få avløsing ved fødselen. Anne hjelper fremdeles Jon nesten daglig med småting i fjøset – alt etter formen, og trives å gi melk til kalver og ha det fint og reint rundt i fjøset.  

Hun treffer på nytt jordmor ved 36-ukerskontrollen. Jordmoren sjekker pulsen til barnet og sikrer at hodet ligger i riktig fødselsstilling nedover i bekkenet. Alt ser bra ut. I løpet av kontrollen snakker jordmor litt om amming, og skal neste gang – i uke 38 – ta opp fødselen. Anne sier at hun er veldig trøtt, men jordmoren sier at dette er normalt og at hun bør spise mye frukt og grønt.  

Anne prøver hver dag å ta en liten spasertur rundt åkeren, og lager seg små gjøremål hver dag. Jon vil ikke at hun skal være så mye i fjøset lenger.  

Jon blir med også til neste svangerskapskontroll. Nå er Anne i uke 38, og de begynner begge å bli spent på når fødselen vil starte. Anne har hatt en del sterke kynnere og hun lurer på om slimproppen gikk noen dager siden. Blodtrykk og urin var fine, og det var fin og kraftig puls hos barnet. Hodet har allerede festet seg i bekkenet og Anne føler en god del nedpress. Hun får ny time om en uke hos jordmor.  

Jon er i ferd med å prøve nytt barnesete en uke seinere – når Anne roper fra badevinduet at fostervannet har gått! Han ringer skjelvende til fødestuen, som ligger fem mil unna. Jordmoren intervjuer Jon og gir ham beskjed om at de kan vente en liten stund til hjemme. Anne har ikke rier. Jon ringer til naboen som kommer, og sammen går de til fjøset og snakker om fjøsstell. Anne har laget «fjøsprosedyrer» i tilfelle det er noen som ikke kjenner fjøset deres og rutinene der. Selv sitter Anne bare og skjelver av glede og angst. Hun begynner å kjenne mer vondt nederst i ryggen, og at det renner mer vann når barnet beveger seg i magen. Jon kommer inn og ringer på nytt til fødeavdelingen fordi han synes Anne har mer vondt.  

Nå har Anne og Jon fått rom på fødestuen. Hun får mer og mer vondt, og sist jordmoren sjekket var det fem centimeter åpning. Anne ønsker å få mer smertelindring, og får beskjed om å prøve badekar. Etter en stund i badekaret har hun så vondt at hun ønsker epidural – og får det. Tiden går fort og nå har de vært seks timer på fødeavdelingen. Nå sover Anne, takket være epiduralen. Jon tar en tur ut og ringer spente kommende besteforeldre – og naboen som har tatt fjøsstellet. Alt er vel i fjøset, og faren til Jon lover å komme og hjelpe, han også.  

Anne og Jon blir foreldre til en frisk jente, som fikk «traktor-body» på seg med en gang etter veiing og måling! Hun har fått de første råmelkdråpene fra moren og sovner trygt i pappas favn. 


Foto: Frode Hermanrud/Oppland Arbeiderblad. Bonde Wenche Elisabeth Olsen med sau- og kornproduksjon i Kapp på Østre Toten, Mellom Rustad Gård.

Oppsummering 

Dette er en typisk fortelling om en hvilken som helst kvinne med ukomplisert graviditet. Det er lett å sykemelde gravide som har tung jobb, uten å kjenne til de reelle farene og risikoene de er utsatt for. 

Hvordan kunne Anne få mer informasjon om sitt arbeidsted og belastningene det innebærer, vi nevner i fleng:  

Arbeidsstillinger: blande melk til kalver, åpne rundballer, skrape liggebåser og gangarealer, spre grovfôr med gaffel, glatt gulv på fôringsbrett 

Tunge løft/arbeid: melkebøtte, håndtere 25 l kanne, åpne rundballer, skrape liggebåser og gangarealer, spre grovfôr med gaffel, håndtere kutterspon/strøpakke på ca. 25-30 kg 

Dyrestell: hente kyr til melking fra løsdrift, gi melk til kalver inn i kalvebingen, assistere veterinær ved behandling av ku 

Jobbe alene 

Mulig farlige væsker: vaskemiddel i melkeanlegg kan irritere og/eller etse huden, jurspray med jod som kan irritere eller gi allergiske reaksjoner 

Medisiner: antibiotika som man bør unngå på grunn av fare for resistens, og prostaglandin brukt for å stimulere brunst – som man frykter kan fremprovosere abort hos den gravide 

At man drikker melk fra egen tank: upasteurisert melk kan inneholde listeria. Listeria finnes også i jorden, i vannet og i nesten alle dyr, samt at den kan forekomme i vakuumpakket fisk og ferskost. 

Støy fra minilaster, traktor: om du ikke kan snakke med en annen person på en meters avstand uten å rope, er det alt for mye støy med tanke på fosteret. For mens moren kan bruke hørselsvern, kan ikke fosteret gjøre det.  

Vibrasjoner fra minilaster, traktor: under graviditeten skal man unngå å kjøre traktor, firehjuling, scooter og lignende, på grunn av vibrasjoner som kan øke faren for spontanabort.  

Arbeid i høyden, som ved bruk av minilaster.  

Stress og trøtthet kan gi høyere blodtrykk, mens adrenalin som frigjøres ved stress kan hemme vekst hos fosteret.  

Sprøytemidler: Anne kan ikke ha noe som helst kontakt med sprøytemidler når hun er gravid. Hun kan ikke heller vaske klærne til Jon om han har vært og sprøytet i åkeren. Faren kan være alt fra mistanke å gi økt kreftfare til direkte skade på fosteret. Ved amming skal man også unngå sprøytemidler.  

Katter og storfe: toksoplasmose er en vanlig parasitt, som Anne kan bli utsatte for under kalving, fra katteavføring eller fra grønnsaker som ikke er blitt vasket godt.  

(Kallioniemi, M & Sulin, Auli)

Arbeidstilsynet 

Arbeidstilsynet har «Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak». Veilederen tar opp landbruket på en setning. (Eksisterer dessverre ikke lenger 11.11.2019)

Veien videre?

– Samlet informasjon om graviditet og landbruket? Farer, risikoer m fl.

– Tilrettelegging? Er det mulig alltid?

– NAV? Sykemelding kontra svangerskapspenger? Hvilken uke, hvilke rettigheter?

– Forsikring? Ektefelle, sambo, alene, familiemedlem, nabo, avløser?

– Avløsing? Hva om det ikke finns avløser?

– Nettverk: Landbrukets HMS, avløserlag, familie osv.

– Amming?  

– Barn som vokser opp på gården? Risikovurdering? Risikohåndtering?  

→ Samlet i et hefte?  

Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkeproduksjon i Etne, Flåte Gård

Litteratur

Arbeidstilsynet, 2000. Veiledning om Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og verksetting av tiltak. Best.nr. 587. Gyldendal Akademisk, Oslo. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77952  [sett 06.01.2015]

Kallioniemi, Marja. 2009. Naisten näkökulma maatilan työturvallisuuten ja hyvinvintiin. Maa- ja elintarviketalouden tutkimuskeskus. MTT, Jokioinen. http://www.mtt.fi/mttkasvu/pdf/mttkasvu2.pdf  [sett 06.01.2015]

Kallioniemi, Marja ja Sulin, Auli. 2010. Suojaa syntyvä – raskausajan riskit maataloustyössä. MTT og LPA https://www.mela.fi/sites/default/files/suojaa_syntyva.pdf [sett 06.01.2015]

Sosial- og Helsedirektoratet. 2005. Retningslinjer for svangerskapsomsorgen. IS-1179. Lobo Media, Oslo. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen 

[sett 16.02.2015]

 Av Marita Ruohoranta post@jordmoren.no

Jordmor graviditet gravid svangerskap fødsel landbruk risiko fare bonde gård jordbruk avløser kvinne barn

Publisert i Hjem, Landbruk | Legg igjen en kommentar

Toksoplasmose og graviditet

Hva er toksoplasmose?

Parasitten heter Toxoplasma gondii.

Katter: Foreløpig eneste kjent «hovedvert» til parasitten gjennom å spise muser og fugler, som er «mellomverter» og har parasitten i muskelfibrer. Parasitten setter seg i tarmen til ung katt og danner der millioner av små egg i løpet av noen uker og som kommer ut med avføringen. Dette gjør altså katten kun en gang i sitt liv i løpet av noen uker. Katten blir ikke syk og blir fort immun mot parasitten. Smitten spres deretter ut i naturen og avføringen kan være lengre tid smittsom: den er veldig motstandsdyktig og kan leve opp til et år. Derfor kontakt med jord og vann gir større risiko for smitte en kontakt med en smittet katt.

Forekomst:

Parasitten finnes over hele verden, men i Norge er dette langt sjeldnere, bare hos ca. 10% av alle kjønn. I Frankrike er det rundt 80-90 av befolkning smittet og er immune. Mange tror i Norge at dem har blitt smittet f eks. å ha vokst opp på gården, men dette er ikke riktig: smitten er altså veldig sjelden i Norge. I Norge er ca. 80-90 % av kvinner som kan bli gravide (fertile) kan være smittemottakelig og bare rundt 0,2 av disse smittes med parasitten i svangerskapet.

Toksoplasmose er en av det hyppigste årsak til kasting (abort) hos sau sammen med listeria.

Hvordan blir det smitte?

1.     Katten er «hovedvert» til parasitten og den setter seg i tarmen til katten.

2.     Katten (smittes gjerne i ung alder ofte uten noe symptomer) sprer avføring, som er smittet av parasitten, rundt omkring i sandkasse inne og på jord ute.

3.     Smitten kan spres blant annet i gress, vann og planter. Grønnsaker kan ha kontakt med smittet jord. Alle varmblodige dyr (kjæledyr, produksjonsdyr eller vilt (menneske!)), som spiser gress eller har kontakt med jord, kan bli smittet: dem blir altså mellomverter.

4.     Mennesker kan bli smittet blant annet gjennom kontakt med munn ved dårlig hygiene:

         – man spiser rå/dårlig stekt kjøtt av et dyr som har parasitt i muskelvev eller drikker upasteurisert melk

         – man spiser mat eller drikker vann som har hatt kontakt med avføring av katt

         – skifter kattesand

         – har kontakt med døde dyr med smitte

         – blodoverføring eller organtransplantasjon

         – fra mor til foster/barn gjennom morkake

Risikoen for smitte til fosteret er under 5 prosent hvis mor smittes tidlig i svangerskapet (ofte blir det abort), og rundt 70 prosent hvis det skjer sent i svangerskapet!

Hvordan finner man ut om smitte?

Diagnosen kan bare stilles sikkert ved undersøkelse av blodprøver, ved å måle antistoffer i blodet. Siden de fleste ikke får noen symptomer, vil de aller fleste derfor ikke vite om de har gjennomgått denne sykdommen.

Den gravide må selv be om prøve da dette ikke tas rutinemessig ved svangerskapsprøver. Dette er «prøver ved behov» (se bilde).

Undersøkelsen kan finne ut om infeksjon er «gammel» eller nylig smittet (IgM antistoffer).

Det å skille mellom tidligere og nylig infeksjon har særlig betydning hos gravide, da kun nysmittede gravide kan overføre infeksjonen til fosteret.

Hvis en gravid får toksoplasmose under graviditeten, kan man avgjøre om fosteret er smittet ved en spesiell undersøkelse av fostervannet. Hos det nyfødte barnet kan man ta blodprøve.

Symptomer:

De færreste mennesker, også gravide, får symptomer når de smittes med toksoplasmose. Rundt 10% kan få feber og influensalignende sykdom som hodepine, muskelsmerter og forstørrede lymfeknuter.

Om man har fått infeksjon, danner parasitten cyster i vev, oftest i muskler, i hjerte, hjerne og bak netthinne i øye gjennom hele livet. Man kan ikke få en ny smitte og om den gravid har fått smitte før graviditet, er hun og foster/barn livslangt beskyttet.

Hos immunsvekkede (f eks. HIV) kan toksoplasmose aktiveres og være årsak til alvorlig sykdom som hjernebetennelse, hjertebetennelse eller øyebetennelse.

Ved medfødt toksoplasmose (dvs. smitte fra mor til barnet) kan det bli øyeinfeksjoner, som kan reaktiveres opp til ca 20 års alder, nedsatt syn eller blindhet samt tegn på hjerneskade med for mye hjernevæske (hydrokefalis) og forkalkninger i hjernen.

Behandling:

Vanligvis er det ikke nødvendig å behandle med antibiotika utenom disse grupper:

– gravide som har sikre tegn på nysmitte med Toksoplasmose, eller der det er konstatert smitte til det ufødte barnet.

– Barn med medfødt, aktiv toksoplasmose.

– Reaktivering av toksoplasmose hos personer med medfødt toksoplasmose og med svekket immunforsvar (f eks. HIV).

Behandling av toksoplasmose er en spesialistoppgave og fastlegen henviser videre. Gravide skal behandles på sykehus der det er gynekolog (føden/fødepoliklinikk).

Hvordan kan man forebygge?

– bruk hansker om du arbeider med jord eller har ellers kontakt med jord.

– hvis du har katt: unngå å gjøre rent etter den, la noen andre ta seg av dette. Må du gjøre rent, bør du bruke hansker. Vask deretter hendene grundig. Kattekassen bør rengjøres daglig: det tar flere dager før katteavføringen blir smittsom.

– Vask salat, grønsaker, frukt og bær godt og stek eller koke kjøttet skikkelig

– Vask kjøkkenkniver og skjærefjøler godt etter kontakt med kjøtt

– om du må gi fødselshjelp ved dyrefødsler, så ha god hygiene og bruk hansker og evt. munnbind. Unngå å gå inn i fødselskanalen. Be andre å gjøre dette.  

– ikke håndter døde dyr: spesielt om det er kasting (abort) og det ligger mistanke om smitte (oftest toksoplasmose eller listeria). Dette gjelder altså alle varmblodige gressetende dyr, både vilt og husdyr.

– ikke melk syke dyr etter kasting eller dødfødt der det er mistanke om infeksjon.

Referanser og å lese mer:

Folkehelseinstituttet: Toksoplasmose – veileder for helsepersonell

Helse Norge: Toksoplasmose i graviditeten

Norsk Helseinformatikk: Toksoplasmose i svangerskapet

Up To Date: Toxoplasmosis and pregnancy

Veterinærinstituttet: Toksoplasmose

Matportalen: Listeria og toksoplasma kan skade fosteret 

Fra bloggen min om toksoplasmose 

Publisert i Hjem, Landbruk | Legg igjen en kommentar

Nationen 6.3.2015: Her er helsefarene du må tenke på som gravid bonde

Gravide bønder får altfor dårlig informasjon om hvordan yrket kan skade fosteret, mener jordmor og melkebonde Marita Ruohoranta. Her er hennes foreløpige liste over helsefarer.

tone.thorgrimsen@nationen.no Publisert: 06.03.15 13:00 i Nationen

Marita Ruohoranta, melkebonde og jordmor, mener gravide bønder får alt for dårlig informasjon om de faktiske helsefarene som finnes for fosteret på gården. Hun har påtatt seg oppdraget med å sammenfatte all informasjon som finnes.

Her er hovedfarene:

Sprøytemidler
Tidlig i svangerskapet må du særlig passe på ikke å komme i kontakt med sprøytemidler. De første ni ukene utvikles barnets organer, og da er det spesielt viktig at du ikke er i kontakt med farlige stoffer. Du bør ikke være i nærheten av åkre som er sprøytet, du bør ikke komme i kontakt med ting som har vært i kontakt med sprøytemidler, og du bør heller ikke vaske klær noen har brukt mens de har vært i kontakt med sprøytemidler, sier Marita Bjøru, melkebonde og jordmor, og forsker Marja Kallioniemi.

Les også: – Gravide bønder er ikke klar over alle helsefarene i yrketSprøytemidler trenger gjennom frisk hud, gjennom ører, luftveier, testikler. Hvis du ønsker å bli gravid, må mannen beskytte testiklene ekstra godt hvis han skal håndtere sprøytemidler, sier de.
Hvis gravide er i kontakt med sprøytemidler i for stor grad, kan konsekvensene bli hjerneskade, depresjoner eller ADHD hos barnet.

Tunge løft
Tunge løft presser på livmoren. Det er helt greit nå og da, men for mye kan gi spontanabort eller for tidlig fødsel, sier Bjøru og Kallioniemi.
Danske retningslinjer sier at en gravid kvinne ikke bør løfte over 12 kg, og til sammen ikke mer enn 1000 kg i løpet av et døgn ? jevnt fordelt over hele døgnet. Etter sjuende graviditetsuke halveres mengden.
Når magen vokser er balansen annerledes, det betyr også at byrden forskyves lenger fra kroppen. Det kan gi spontanabort eller for tidlig fødsel, sier de to.

Andre fysiske forhold
Mye stress kan gi en mindre baby. Derfor er det viktig å hvile. Gravide bør heller ikke jobbe nattskift, særlig ikke etter uke 32. Hvor mye mor stresser under graviditet påvirker også barnets evne til å håndtere stress seinere, sier Bjøru og Kallioniemi.
I tillegg er støy farlig. Barnets hørsel kan skades.
På traktor kan mor ha øreklokker, men det hjelper ikke barnet.
Vibrasjoner fra langvarig maskinkjøretøy skal man også passe seg for, særlig tidlig i svangerskapet.
Det kan føre til spontanabort, for tidlig fødsel eller lavere vekt på barnet.

Kalving og blod
Kalvingen er en av de beste delene med å være melkebonde, men gravide bør ikke hjelpe med kalvingen, sier Bjøru.
Alle former for dyrefødsler må gravide være ekstra forsiktige med.
Dersom du får toksoplasmose, fra en vanlig parasitt hos husdyr, kan sykdommen føre til seinskader flere tiår seinere, sier Kallioniemi.
Det er særlig ved kalving eller i andre situasjoner hvor der er mye blod, du er utsatt. Sykdommen uvanlig, men kan føre til spontanabort, skader på synsnerve og hjerneskade. Disse skadene kan vise seg først flere tiår, og er derfor vanskelige å oppdage.
Febersykdommen Listeria kan også føre til spontanabort eller for tidlig fødsel.

LINK
Nøkkelord: gravid fødsel svangerskapskontroll jordmor lege fastlege helsestasjon fødsel landbruk jordbruk bonde kvinne

Publisert i Hjem, Landbruk, Media | Legg igjen en kommentar

Nationen 6.3.2015: Jordmor: Gravide bønder er ikke klar over alle helsefarene i yrket

Prøvesmak: Karoline (9 md.) får en tidlig smak på bondelivet når mamma Kristin Stanger har hovedansvaret for fjøsdriften. Å kjøpe babycall var det lureste vi har gjort. Da kan vi følge med på henne samtidig som vi steller med dyra, sier Kristin Stanger.

Bonderomantikk til tross, graviditet i landbruket er ingen dans på roser. Altfor få er klar over alle helse­farene, mener jordmor og melkebonde Marita Ruohoranta.

Tone C. S. Thorgrimsen tone.thorgrimsen@nationen.no  Publisert: 06.03.15 00:00 Spydeberg/Skiptvet.

Nysgjerrige, brune kyr med hvite stjerner i panna stikker hodene ut mellom gjerdestolpene utenfor fjøset til Kristin Stanger (25) og Kristoffer Thonerud (28) i Spydeberg i Østfold. En lang, ru kutunge slikker prøvende på en rosa barnesokk. To store, blå øyne stirrer fascinert tilbake.

Det er ni måneder siden datteren Karoline kom til verden. Midt på sommeren, rett etter førsteslåtten. Heldigvis.

Å være gravid kan ikke være en unntakstilstand, driften av gården må fortsette som før. Selv om det var veldig tungt på slutten, så gikk det greit. Jeg var ikke så mye dårlig og jeg ble heller ikke kjempestor, sier Kristin.

Fysiske belastninger

Både Kristin og Kristoffer jobber fulltid på gården. Kristin har i tillegg en 80 prosent stilling hos Tine. Kristoffer står som eier og driver. Han er sjuende generasjon bonde, og på gården de tok over for snart tre år siden, først som forpaktere, deretter som eiere, er det 283 mål korn og melkekvote på 283 tonn. Alt økologisk.

Kristin kjørte traktor i førsteslåtten. Høygravid. Men å binde kuene når de kom hjem fra beite, eller å melke dem, det sluttet hun med den siste tiden av svangerskapet.

Les også: Her er helsefarene du må tenke på som gravid bonde

Jeg var mest bekymret for klemskader. Det er store dyr på 600 kg, og de er mye sterkere enn meg. Når du må ned i knestående bak dyret, kommer du veldig tett på. Med vond rygg og en stor og tung mage er det ikke bare enkelt å sprette unna om en av dem skulle sparke bakover. Da kan det bli skummelt, sier hun.

Hun kom seg gjennom svangerskapet uten farlige situasjoner. Bare én gang tenkte hun at «dette var kanskje ikke lurt å gjøre når jeg er gravid».

Det var en kalv som satt fast da jeg var tre-fire måneder på vei. Vi dro den ut. Etterpå tenkte jeg at jeg tok for mye i. Men hva skal du gjøre? Du står der, og kua kalver, og kalven må ut. Nå. Da må du trå til, sier Kristin.

Lite informasjon

Nettopp farene ved å «bare trå til» når du er gravid bonde, mener jordmor og melkebonde Marita Bjøru er underkommunisert i dagens samfunn. Det henger ikke bare sammen med fysisk krevende arbeid. Også håndtering av sprøytemidler, møkking, støy, stress og vibrasjoner fra langvarig traktorkjøring er eksempler på yrkesaktivitet som kan skade fosteret. Det vet folk for lite om, mener hun.

Som jordmor visste jeg veldig lite om landbrukets hverdag, før jeg selv ble melkebonde for tre år siden. Jeg tror at svært få, både leger, jordmødre og bønder selv, faktisk er klar over alle helsefarene når du er gravid bonde, sier Marita.

Hun har brukt to år på å kartlegge hva som finnes av informasjon om helserisikoer knyttet til graviditet i landbruket. Saumfart helsesider og landbrukssider. Resultatet er skuffende lite.

Les også: – Landbruket trenger kvinner

Faktisk så lite at hun har bestemt seg for å ta saken i egne hender. Det begynte med en blogg, men målet er å ha en nettside klar i løpet av året. Der skal hun samle inn og systematisere all viktig informasjon om helserisikoer forbundet med graviditet i landbruket, pluss en oversikt over støtteordninger og rettigheter som skal hjelpe gravide bønder å få avlastningen de har krav på. Aller helst vil hun ha nasjonale retningslinjer. Bestemmelser for hva slags informasjon lege og jordmor må gi og hva slags tester og blodprøver som skal tas under graviditeten.

De fleste gravide blir spurt om de har katt. Men risikoen for toksoplasmose, som kan gi alvorlige infeksjoner hos fosteret, er til stede i alt husdyrhold. Altfor få leger vet nok eller bryr seg om hvordan hverdagen er for gravide bønder. Det er ikke noe hyggelig å måtte krangle med legen din om å få ta testene du trenger fordi du driver med husdyr. Det må bli lettere å finne den nødvendige informasjonen, sier hun.

Mest hvile

Kristin lot være å drikke melk rett fra tanken da hun var gravid. Hun var også nøye med hygienen etter å ha tatt imot kalver eller behandlet jurbetennelser. Ut over det var det ikke mye snakk om farer knyttet til yrket og graviditeten.

Jeg fikk ingen informasjon, verken fra lege eller jordmor, om potensielle farer for fosteret forbundet med at jeg er bonde, sier Kristin.

Jordmoren snakket mest om at det var viktig ikke å bli for sliten. Ikke jobbe for mye, men heller sykmelde seg hvis det ble for tungt.

Men det er lettere sagt enn gjort når det bare er vi som bor på gården, og dermed er tilgjengelige 24 timer i døgnet. Særlig når du driver med dyr er det viktig at det er noen til stede. Du kan ikke sykmelde deg fra det, for det er ingen andre her til å gjøre jobben, sier Kristin.

Ikke helt likestilte

Åttende mars til tross, kvinner og menn er rett og slett ikke fullt ut like. Er du gravid bonde, må du ta hensyn til det, mener Marita.

Det er lettere å være obs på og unngå farene i forkant enn å takle konsekvensene dersom du ikke gjør det. Gravide bønder kan ikke og bør ikke gjøre alt andre bønder gjør, sier Marita.

Et eksempel er håndtering av dyrefødsler.

Selv om det er noe av det morsomste du gjør som bonde, bør du være veldig forsiktig med kalving eller lamming. Det er lett å få toksoplasmose, og det kan føre til spontanabort eller hjerneskade, sier Marita.

Fakta fra Finland

Hun måtte til Finland før hun fant noen som har studert temaet.

Forsker Marja Kallioniemi tok doktorgraden sin på kvinners kår i landbruket, og hun har laget veilederen «Beskytt ditt ufødte barn ? farer i landbruksarbeidet under graviditeten». Det er nettopp en slik veileder Marita ønsker å få utarbeidet på norsk.

Taushet

Jeg fikk ingen informasjon fra lege eller jordmor om potensielle farer for fosteret forbundet med at jeg er bonde.

Denne uken var Marja i Oslo for å treffe Marita, og snakke om hvordan det bør gjøres.

Marita har en stor fordel som jordmor og melkebonde. Det gjør at hun får et helt unikt perspektiv på saken. Det er veldig viktig at kvinnehelse ikke blir et glemt tema i landbruket, sier Marja.

Det finnes ingen statistikk, verken i Finland eller i Norge, over hvor mange bønder som skader seg selv eller fosteret under graviditeten.

Det jeg fant ut var at veldig mange kvinner i landbruket klarte seg godt under sitt første svangerskap. De er vant til fysisk arbeid, og helsa er god. Da takler kroppen graviditeten. Men ved andre og tredje svangerskap endret det seg. De ble fortere dårligere, og måtte sykmelde seg eller slutte med arbeidsoppgavene tidligere. Det er det viktig å få forståelse for i hjelpeapparatet, sier Marja.

Trøblete svangerskap

Det har melkebonde og tobarnsmor Mona Madland Hansen (33) fra Skiptvet i Østfold erfart. Hun er utdannet barnevernspedagog, men sa opp jobben i en barnehage for fire år siden, da hun bestemte seg for å satse som selvstendig næringsdrivende bonde.

Hun tok over drifta av familiegården, og har vært alene om ansvaret for de 85 dyra siden mai i fjor.

Da hun gikk gravid med minstemann Morten (2), ble hun skikkelig dårlig.

Jeg kastet opp flere måneder i strekk. Jeg ble så dehydrert at jeg ble lagt inn på sykehus en uke, og jeg raste ned i vekt, sier Mona.

Etter at det stabiliserte seg, meldte bekkenproblemene seg.

Magen ble diger, og alt gjorde vondt. Jeg kunne ikke løfte en melkebøtte en gang, sier Mona.

Det sa seg selv at hun ikke lenger kunne drive i fjøset. Tilrettelegging av arbeidsoppgavene var heller ikke noe alternativ. Du kan ikke akkurat erstatte fôring av dyr med kontorarbeid. Kuene må ha mat, og de må melkes.

Alt var fryktelig mye enklere med eldstemann, Mia (5). Da jeg var gravid med henne, hadde jeg ikke ansvaret for gården, men jobbet som pedagog. Jeg fikk det jeg hadde krav på av penger og det var ikke noe problem å være borte fra jobb i ti måneder. Det er det når du driver med dyr, sier Mona.

Lite kunnskap

Hun måtte ha en avløser. Men som selvstendig næringsdrivende var det vanskelig å få gehør i hjelpeapparatet.

Da jeg sa til Nav at jeg ikke kunne jobbe lenger, påsto de at jeg ikke hadde rett på støtte, siden jeg ikke var sykmeldt. Det føltes som om jeg ble straffet for at jeg var gravid, sier Mona.

Men hun trengte inntekten fra gården, og dyrene måtte bli stelt. Hun ringte advokaten i Bondelaget for hjelp. Det var han som fortalte henne at hun hadde rett på svangerskapspenger.

Da jeg fikk vite det, troppet jeg opp hos Nav igjen, og sa «jeg har snakket med advokat, og jeg går ikke herfra før jeg får svangerskapspenger, som jeg har rett på». Deres svar var «Å ja, sier du det? Ja, da stemmer vel det».

Det endte med at hun fikk 6500 kroner til dekning av avløser. Det gikk opp til 8000 kroner da Morten ble født.

Jeg synes det var veldig vanskelig å få informasjon om mine rettigheter. Nav visste ingenting. Jeg følte meg som den eneste personen i landet som var havnet i en sånn situasjon. Jeg har måttet stå på veldig mye selv, sier Mona.

En utfordring

Inger Johanne Sikkeland, HMS-rådgiver i Bondelaget, er ikke overrasket.

Det er dessverre ganske vanlig at lokale Nav-kontor eller lignende vet for lite, spesielt om ting som er landbrukstilknyttet. Det er en del regler og rettigheter som er særskilt for vår sektor, og hvis det er framforhandlet i jordbruksavtalen og ikke gjelder for andre yrkesgrupper, er det få som har god oversikt. Det er en utfordring. Å måtte gå omveien om våre advokater for å få hjelp, er tungvint, sier hun.

Mandag møtte hun Marita og Marja i Oslo for å snakke om graviditetsutfordringene i landbruket.

I dag er ikke kunnskapen om helserisikoer for gravide bønder, dersom den finnes, systematisert og tilgjengelig. Det er kjempeflott at noen med hennes bakgrunn og kunnskap faktisk tar tak i problemstillingen og setter sikkerhet for mor og det ufødte barn på dagsorden, sier Sikkeland.

Hun mener bøndenes helse er det aller viktigste driftsmiddelet på gården.

Det er lett å glemme seg selv i en travel hverdag, men den viktigste investeringen de kan gjøre, er å ta vare på seg selv. Det gjelder særlig under ekstraordinære omstendigheter, som når du er gravid, sier Sikkeland.

LINK TIL ARTIKKELEN I NATIONEN

Nøkkelord: gravid fødsel svangerskapskontroll jordmor lege fastlege helsestasjon fødsel landbruk jordbruk bonde kvinne

Publisert i Hjem, Landbruk, Media | Legg igjen en kommentar

Når bønder venter barn

Av Marita Ruohoranta (tidl Bjøru), jordmor og melkebonde

Opprinnelig publisert i JORDMORA 2-2015 sider 28-33 ved Jordmorforbundet. Copyright/opphavsrett Marita Ruohoranta

For noen år siden fikk jeg en veterinær -som i tillegg hadde melkeproduksjon på gården sin – til svangerskapskontroll. Hun hadde med et skjema; «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)».
Jeg hadde tidligere jobbet mest med fødende og barselkvinner, og hadde aldri hørt om skjemaet. Medisinsk risikovurdering I skjemaet skulle jeg skrive en medisinsk risikovurdering med tanke på både kvinnens yrke som distriktsveterinær for produksjonsdyr, og med melkekyr hjemme. Blant annet sto det: «På bakgrunn av kvinnens beskrivelse av sitt arbeid, skal lege/jordmor så nøyaktig og utfyllende som mulig, beskrive den medisinske risiko kvinnens arbeid medfører for fosteret (felt 5)». Heldigvis kunne hun «diktere» hva jeg skulle skrive, da dette var hennes tredje barn. Hun hadde også tidligere veiledet andre jordmødre. Jeg syntes dette var veldig flaut.


Lite om landbruk

Da jeg kom hjem, begynte jeg å søke etter mer informasjon. Arbeidstilsynet har laget «Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer ?risikovurdering og iverksetting av tiltak (bestillingsnummer 587)». Det var mye tekst, men landbruket var nevnt bare i én setning. Jeg søkte også på finsk, som er morsmålet mitt, og kom ofte over navnet «Marja Kallioniemi». Hun har forsket på kvinner som jobber heltid på gård, og leverte doktoravhandling om dette 2013. Sammen med en kollega har hun også skrevet et infohefte som har blitt delt til helsestasjoner i Finland, og som kan lastes ned fra nettet. Hun er det nærmeste jeg har kommet en ekspert i Norden på temaet «Landbruk og graviditet», og hun skal være min mentor i veien videre.

Sykemelding eller svangerskapspenger?

I praksis har jeg opplevd, til og med i mitt eget tilfelle, at jeg har sendt en gravid til legen for å få sykemelding. Jeg har da ikke tenkt på at jeg som jordmor kan sette meg inn i hvilke utfordringer arbeidshverdagen til vedkommende gir, og kanskje da finne ut at svangerskapspenger er den rette veien å gå. Av og til må man sette opp en ny time bare for å vurdere arbeidssituasjonen. Den gravide kan være frisk, samtidig som arbeidsmiljøet setter grenser og skaper problemer og gir dermed risiko for skade på fosteret. Ofte kan man tilrettelegge, men det fins situasjoner i diverse yrker der tilrettelegging ikke er nok, eller der gravide ikke kan omplasseres.

HMS i landbruket

I landbruket betaler man medlemskap til Landbrukets HMS og får veiledning i å sette søkelys på forebyggende HMS-arbeid på gården. Alle i næringen skal ha egen HMS-mappe lett tilgjengelig, og alle som er involvert i gården og gårdsarbeid (familie, slekt, avløsere og så videre) skal ha kjennskap til det individuelle HMS-systemet på den aktuelle gården. Der nevnes sjelden graviditet.
Generelt i yrkeslivet skal en arbeidstaker så fort hun vet hun er gravid, i samarbeid med arbeidsgiver vurdere risikoer knyttet til fosteret, seg selv og seinere eventuelt amming. Risikovurdering handler om varighet, farlighet og hvor sterkt man blir påvirket. Idealet er at det naturlig har blitt innarbeidet prosedyrer. Det gir økt trygghet, samt bedre forebygging og sikkerhet for alle om man vet hvordan man håndterer situasjoner og arbeid når en medarbeider blir gravid. I landbrukssammenheng er det snakk om mannen og andre medarbeidere på gården.

Ansvar for å melde

Jordmor eller lege har ansvaret for å melde fra om fosterskadelige påvirkninger i kvinnens arbeid. Her må fagpersonen bruke sitt beste skjønn, og ingen forventer at en jordmor opptrer som toksikolog eller yrkeshygieniker. En tommelfingerregel er at om den gravide er redd for at hun utsettes for fosterskade, og jordmoren etter beste skjønn finner det mulig, skal man fylle ut skjemaet «Krav om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende og frilanser (NAV 14-04.10)». Om den gravide ikke kan omplasseres fra et fosterskadelig arbeidsmiljø, har hun rett på svangerskapspenger. Hun skal ikke sykemeldes. Den gravide søker selv og må ha dokumentasjon fra jordmor (eller lege).
Hvis kvinnen jobber som avløser, og har arbeidskontrakt med for eksempel avløserlag eller med gården, og hun dessuten mottar vanlig månedlig lønn, skal hun gi utfylt «Tilrettelegging/omplassering pga. graviditet (Best. nr. 474b)» til arbeidsgiver og videre til NAV.
Man kan ha graderte svangerskapspenger og visse arbeidsoppgaver kan falle bort. For eksempel kan man ha avløser bare for melking i båsfjøs, kjøring av traktor i kornproduksjon eller lignende avtaler.
Eksempler på fosterskade er ufrivillig abort, for tidlig fødsel, veksthemning, dødfødsel eller misdannelser. Fosterskade kan også være sykdom som oppstår i fostertiden, men som viser seg først seinere i livet, for eksempel psykisk utviklingshemning, nedsatt forplantningsevne og forskjellige sjeldne kreftformer. Barnet kan også bli påvirket gjennom morsmelk.

Foto: Eivind Jensen. Bonde Ann Therese Ripel Jensen med geitmelkproduksjon i Etne, Flåte Gård.

Den gravide bondes utfordringer
I arbeidet som bonde er det en rekke utfordringer for gravide som jordmødre og ikke-bønder ikke nødvendigvis tenker på. Her er noen av dem:

Arbeidsutstyr og personlig verneutstyr
Arbeidsutstyr og personlig verneutstyr er vanligvis ikke utformet for gravide kvinner. Graviditet og amming innebærer fysiologiske endringer som kan gjøre at bruk av slikt utstyr ikke bare blir ubekvemt, men også usikkert. Dette gjelder for eksempel om utstyret ikke passer eller hvis kvinnens bevegelighet, fingerferdighet eller koordinasjonsevne blir midlertidig nedsatt som en følge av graviditeten eller av at hun nylig har født.

Arbeid alene
Gravide kvinner er mer utsatt for risiko enn andre når de arbeider alene, særlig dersom de skulle falle eller ha behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp. 3) Støt, vibrasjoner og bevegelser Støt, for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr, er spesielt utsatt.

Lavfrekvente vibrasjoner
For eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, eller for kraftige bevegelser, kan øke risikoen for abort. Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt. Traktorkjøring er dessuten en av det vanligste oppgaver på de fleste gårder, og noe som dermed kan medføre økt risiko.

Støy
Langvarig eksponering for kraftig støy kan føre til økt blodtrykk og tretthet hos kvinnen. Gravide kan reagere hormonelt på kraftig støy, og det kan få betydning for fosterets generelle utvikling, for eksempel vekt ved fødselen. Undersøkelser viser dessuten at barnets hørsel kan påvirkes av langvarig eksponering for kraftig støy under graviditeten og at lave frekvenser har større skadepotensial. Støy over 85 dB gjennom en arbeidsdag påvirker sannsynligvis fosterets øre. Hørsel utvikles i siste halvdel av graviditet, og fosteret skades mest av lavfrekvent støy under 500 Hz. Støyen dempes på veien til fosterets ører, men denne dempingen er likevel meget liten ved lave frekvenser. En tommelfingerregel er at om man må heve stemmen for å snakke med en annen på én meters avstand, så er det altfor høy støy i bakgrunnen. Man må også ta hensyn til at morens bruk av personlig hørselsverneutstyr ikke beskytter det ufødte barnets ører.

Stående og gående arbeid
Fysiologiske endringer under graviditeten, som økt blod- og slagvolum, generell utvidelse av blodårene og mulig sammenpressing av vener i mage og bekken, øker blodtilførselen i armer og ben ved stående aktiviteter. Sammenpressing av vener kan redusere blodets tilbakestrømning fra bekkenet, noe som fører til en kompenserende økning av morens puls og sammentrekninger i livmoren. Dersom kompensasjonen ikke er tilstrekkelig, kan kvinnen oppleve svimmelhet og ubehag. I tillegg kan man få ryggsmerter, hemoroider og åreknuter.
Langvarig stående og gående arbeide mistenkes for å kunne være årsak til hemmet vekst hos fostre og fare for tidlig fødsel. Den gravide bør høyst arbeide 1-1,5 time med stående og gående arbeide og deretter minst 30 min hvile.

Støt, vibrasjoner og bevegelser
Støt, for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr er spesielt utsatt. Lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, eller for kraftige bevegelser, kan øke risikoen for abort.
Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt. Traktorkjøring er en av det vanligste oppgaver i de fleste gård (våronn, slått, tresking, kornproduksjon osv.) og som skjer ofte daglig (henting av rundballer).

Luktesans
Når man er gravid, er luktesans forsterket, spesielt de tre første månedene av svangerskapet. Ifølge gravide selv er dette veldig plagsomt, og det kan være at man for eksempel ikke tåler lukter fra fjøs. Stress og dårlig ernæring kan dessuten forsterke lukter.

Varme
Arbeidstemperaturer mer end 35 °C kan være til skade for fosterets utvikling på grunn av overoppheting av fosterets vev eller sviktende blodtilførsel til fosteret. I siste halvdel av graviditeten kan det være besværlig for kvinnen å arbeide lenge i strekk og det kan gi dehydrering. Det kan være for eksempel høy luftfuktighet eller direkte varm stråling fra sollys f eks. i drivhus.

Utilstrekkelige hvilemuligheter, hygieniske anlegg og ernæring
Hvile er viktig for gravide og kvinner som nylig har født. Trettheten øker under og etter graviditeten og kan forverres av faktorer i arbeidet. Behovet for fysisk hvile kan kreve tiltak som sørger for at den gravide har tilgang til et sted der hun med passende mellomrom kan sitte eller ligge ned under behagelige, private forhold uten å bli forstyrret.
På grunn av trykk på blæren og andre endringer som skjer under graviditeten, må gravide gå oftere på toalettet, og behovet kan være mer akutt enn hos andre. Ammende kvinner kan ha samme behov på grunn av økt væskeinntak for å øke morsmelkproduksjonen. Hvis det på grunn av avstand, arbeidsprosesser, arbeidssystemer eller lignende ikke er enkel tilgang til toaletter og tilhørende hygieniske anlegg på arbeidsplassen, kan det oppstå økt risiko for helse og sikkerhet, herunder betydelig risiko for infeksjoner og nyresykdommer.
Balansert og næringsrik mat og drikke med jevne mellomrom, særlig rent drikkevann, er svært viktig for helsen til gravide, kvinner som nylig har født og deres barn. Appetitt og fordøyelse påvirkes av tidspunkter, hyppighet og varighet av matpauser, og dette påvirker også helsen til det ufødte barnet. Det skjer også en påvirkning under og etter graviditeten på grunn av hormonelle og fysiologiske endringer. Slike endringer kan blant annet resultere i eller påvirke svangerskapskvalme, stillingen til barnet i livmoren og de ernæringsmessige behovene til moren, det ufødte barnet eller barn som blir ammet.

Tunge byrder
Leddbåndene blir slappere i graviditet, og på grunn av voksende mage kan man ikke lenger løfte og bære nær kroppen. Risikoen for å føde for tidlig eller hemme veksten hos fosteret kan øke ved fysiske belastninger og gjentakende tunge løft. Gravide burde ikke løfte mer enn 12 kg av gangen, og i løpet av arbeidsdagen skal det ikke bli samlet mer enn 1000 kg. Løfting skal deles jevnt utover dagen. Etter 7. graviditetsmåned skal grensene halveres.

Stress
Hormonelle, fysiologiske og psykologiske endringer, spesielt om de kommer raskt, kan under og etter graviditeten medføre større mottakelighet for stress, angst eller depresjon. Usikkerhet med hensyn til økonomi, følelser og arbeidssituasjon kan påvirkes av endringer i økonomiske forhold som graviditeten medfører. Det kan være vanskelig å kombinere arbeid og privatliv. Dette gjelder særlig ved lange, uforutsigbare eller sosialt ugunstige arbeidstider, eller om annet familieansvar er involvert.
Ytterligere yrkesrelatert stress kan forekomme dersom kvinnen er engstelig for graviditeten eller for resultatet av den, særlig hvis hun tidligere har opplevd spontanabort, dødfødt barn eller andre unormale forhold. Slik engstelse kan øke på grunn av belastninger fra omgivelsene på arbeidsplassen. Stress knyttes i noen undersøkelser til økt forekomst av spontanabort og nedsatt evne til å amme. Det samme gjelder kvinner som har vært alvorlig syke eller opplevd traumer, som for eksempel keisersnitt, i tilknytning til graviditet eller fødsel.
Også graviditet etter mange års ufrivillig barnløshet kan øke stress. Under visse forhold kan imidlertid det å komme tilbake til arbeidet etter slike hendelser være med å avhjelpe stress, men dette forutsetter et solidarisk og støttende arbeidsmiljø.

Kjemiske farer
Plantevernmidler er de verste kjemiske risker innen landbruk, og forebygging av eksponering må gis høyeste prioritet. De kan komme i kroppen gjennom hud, pusting eller svelging. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ha ingenting å gjøre med plantevernmidler under graviditet. Gravide kan ikke heller ta på maskiner eller deler der det har vært i kontakt med midler og dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting.
Gravide kan ikke være i drivhus når det skjer sprøyting og må vente minst 2 dager, om ikke lenger, etter fullstendig lufting. Hvis skadene skjer på kjønnscellene (egg-/sæd), kan skadene overføres til neste generasjon og hvis skadene skjer i andre celler i kroppen kan det føre til kreft. Hvis gravide utsettes for slike stoffer, kan det (i tillegg) gi skader på fosterets arvestoff, både i kjønnsceller og andre celler i kroppen. Skader på fosteret kan føre til abort, misdannelser eller kreft i barndommen.

Toksoplasmose
Sykdommen er mer utbredt i milde og fuktige strøk, og vanligere i Mellom- og Sør-Europa enn i Nord-Europa. Risiko for smitte er cirka 20 ganger større i sydlige land i Europa enn i Norge. Primærinfeksjon hos gravide er alvorlig på grunn av fare for overføring til barnet gjennom skader på nervesystemet (hjerneskade), syn og hørsel eller dødfødsel. Overføring fra mor til barn ses dog relativt sjeldent. Den hyppigste smittevei er inntak av utilstrekkelig tilberedt kjøtt og kjøttprodukter fra sau og gris.
Smitten kan også overføres ved direkte kontakt med avføring fra katter, blant annet ved rengjøring av kattekassen og hagearbeid. Parasittegg i katteavføring kan være smittsomme i flere måneder.
Uvaskete grønnsaker, frukt og bær kan også være smittekilder. Toksoplasmose kan også oppstå ved smitte fra infiserte pattedyr og spesielt ved kasting av dyrefoster eller dødfødsler der det er mistanke om toksoplasmose-smitte.
Gravide bør helst unngå alle fødsler, spesielt hos storfe og småfe (se bilde 1). Gravide som er spesielt utsatte for smitte, er dyrleger, dyrlegeassistenter, slakteriarbeidere, landbruksarbeider og kennelpersonale.
Hvis en blodprøve har fastslått immunitet over for toksoplasmose, kan den gravide ikke bli smittet. Derfor er det naturlig å ta toksoplasmose-antistoffer så tidlig som mulig i graviditeten.

Bilde 1. Toksoplasmose

Listeriose
Listeriose er en næringsmiddelbåren zoonose, som forårsakes av bakterien listeria monocytogenes. Bakterien er utbredt overalt i naturen og finnes hos de fleste dyrearter. Sykdommen kan ramme alle varmblodige dyr og kan forårsake hjernebetennelse og abort hos dyrene. Særlig sau og storfe som får silofôr er utsatt for sykdom.
Enkelte bearbeidete matvarer med lang holdbarhetstid spises uten videre varmebehandling, er mulige risikoprodukter. Det kan være oppskåret, kokt kjøttpålegg, rått kjøtt, inkludert gravet og speket kjøtt, samt gravlaks, røkelaks, rakfisk og meieriprodukter laget av upasteurisert melk.
Til gravide gir smitte vanligvis ingen symptomer. Det vil si at de kan smitte sitt barn uten selv å bli syk. Infeksjon i livmoren kan føre til fosterdød. Listeriose hos nyfødte kan, dersom smitten har skjedd i livmoren, opptre som prematur fødsel med nedsatt allmenntilstand og symptomer på multiorgansvikt. Dersom smitten er skjedd i fødselskanalen, kommer symptomene etter tre eller flere dager i form av hjernehinnebetennelse.

Q-feber og papegøyesyke (Ornitose)
Q-feber og papegøyesyke er også såkalte zoonoser, som altså kan smitte fra dyr til menneske. De er bakterieinfeksjoner som kan føre til influensalignende symptomer.
I Norge forekommer disse infeksjonene forholdsvis sjeldent, men personer som arbeider ved dyrelaboratorier, slaktere, veterinærer, bønder samt personale i dyrebutikker, dyrehager og oppdrettere av stuefugler er spesielt utsatt.
Ornitose er primært en sykdom hos fugler, og reservoar for bakterien er hovedsakelig selskapsfugler og ville fugler, men også enkelte andre dyrearter, deriblant småfe, storfe, gris og katt.
Q-feber rammer primært storfe, sau og geit, men også kjæledyr, som for eksempel katt, kanin og fugler, kan bli syke. Bakterien skilles hos dyr ut i melk, urin, avføring, og i store mengder i fostervann, morkake og fosterhinner.

Vanskelige vurderinger
I siste halvdel av graviditeten kan det være besværlig for kvinnen å arbeide lenge i strekk, og det kan gi dehydrering, spesielt ved høy luftfuktighet eller varm stråling fra sollys, for eksempel i drivhus. Vanskelige vurderinger Det er i utgangspunktet veldig vanskelig å vurdere om og hvordan arbeidsmiljøet er risikofylt når den gravide er hos lege eller jordmor.
Arbeidsgiver skal ha ansvaret for helse, miljø og sikkerhet for arbeidstaker, og plikter å foreta risikovurdering. Arbeidstilsynet mener at dette krever spesiell kompetanse, og derfor fikk undertegnede behov for å prøve å opplyse mer om gravide i landbruket.
Det kan være vanskelig å få avløser både på kort og lang sikt. Jo tidligere man planlegger i forkant av utfordrende arbeid, som kalving eller våronn, jo mer kan man unngå at det skjer skade på fosteret eller den gravide. Å være gravid skal tross alt være en naturlig del av livet på gården, og ved å forstå og å kartlegge risikoer og farer på forhånd, kan man få en god arbeidshverdag.

GRAVID PÅ LANDET: Bonde Wenche Elisabeth Olsen driver med sau- og kornproduksjon i Kapp på Østre Toten, Mellom Rustad Gård. Som gravid bonde kan arbeidet medføre farer andre arbeidstakere sjelden må forholde seg til. Foto: Frode Hermanrud/Oppland Arbeiderblad.

Referanser
Arbejdstilsynet i Danmark, 2015. Gravides og ammendes arbejdsmiljø. April 2015. http://arbejdstilsynet.dk/da/regler/at-vejledninger/g/a-1-8-gravides-og-ammendes-arbejdsmiljoe.aspx [lest 20.04.2015]
Folkehelseinstitutt, 2010. Listeriose – veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82811 [lest 20.04.2015]
Folkehelseinstitutt, 2010. Ornitose – veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82830 [lest 20.04.2015]
Folkehelseinstitutt, 2010. Toksoplasmose – veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82879 [lest 20.04.2015]
Folkehelseinstitutt, 2010. Q-feber – veileder for helsepersonell. Kapittel i Smittevernveilederen (Smittevernboka). http://www.fhi.no/artikler/?id=82838 [lest 20.04.2015]
Helsedirektoratet, 2011., Fosterskadelig arbeidsmiljø http://sykmelderveileder.helsedirektoratet.no/utfordrende-tilstander/graviditet/arbeidsgivers-fritak-ykepenger/Sider/default.aspx [lest 08.04.2019] Kallioniemi Marja og Sulin Auli, 2010. Skydda ditt ofödda barn -Risker i lantbruksarbetet under graviditeten. 30.03.2010. Mela, Finland. https://www.mela.fi/sites/default/files/skydda_ofodda.pdf
Legehåndboka, 2014. Risikoanalyse av gravides arbeidsmiljø. 04.12.2014. Norsk Arbeidsmedisinsk Forening. http://amv.legehandboka.no/forebygging/andre-forhold/risikoanalyse-av-gravides-arbeidsmiljo-38626.html [lest 08.04.2019]
Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse, 2012. Handtering og bruk av plantevernmidler. 11. utgave/5. opplag 2015.
NAV, 2014. Svangerskapspenger. https://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/%C2%A7+14-4+Svangerskapspenger.147607.cms [lest 20.04.2015]

Publisert i Hjem, Landbruk, Media | Legg igjen en kommentar

NRK 5.4.2016: Som gravid bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv – Av Journalist Ragnhild Moen Holø

Link tik artikkelen i nrk.no

LESJA (NRK): Gravide Jorid Belle-Thysell var ikke kjent med helsefarene i landbruksyrket. Det finnes svært lite informasjon for disse kvinnene, sier jordmor. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Brune og svarte kyr står på rekke og rad i fjøset til Jorid Belle-Thysell og samboeren. Det tygges, rautes, og tygges litt mer. Gårdeier Jorid Belle-Thysell er gravid i sjuende måned, men er fortsatt daglig i fjøset.
– Det er en del oppgaver jeg unngår i graviditeten, sier Jorid, mens hun fordeler høy i forgangen mellom båsene.
Men hva skal man gjøre, hvis man for eksempel står der midt på natta, ei ku skal kalve, du er helt alene – og gravid?
For Jorid er det heldigvis hjelp å få, av mannen og faren, men tanken har slått henne. Det er ikke selvsagt at man har noen å ringe til.

TRAKTOR: Jorid kjører ofte traktor, men ikke når hun er gravid. En traktor vibrerer, og det kan være skadelig for både meg og barnet, sier hun. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Informasjonen om hva man skal være forsiktig med, og hva som for enhver pris bør unngås når du er gravid bonde, er ikke lett å finne.
Det flommer over av nettartikler og informasjon for gravide, men nesten ikke et ord om arbeidslivet som gravid i et fjøs eller på en gård.
– Fra jordmor og andre har jeg hørt de vanlige tingene, at man må være forsiktig med å løfte, for eksempel. Men alt det andre, det kom som en stor overraskelse. Det er lite eller ingen informasjon å finne, forteller Jorid.

«Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte.» MARITA RUOHORANTA, JORDMOR OG BONDE.

Mens hun viser rundt i låven, som er under ombygging for å bli ungdyr-fjøs, forteller hun at ingenting av det hun funnet er offentlig informasjon.
Det var først da jeg tilfeldigvis kom innom en privat blogg om landbruk og graviditet at jeg innså at jeg måtte være forsiktig med blant annet vibrasjoner, forteller Jorid.

Dette må du som gravid bonde være obs på:
SPRØYTEMIDLER kan trenge gjennom frisk hud og gi store skader. Plantevernmidler utgjør den verste kjemiske risikoen innen landbruk. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ikke eksponeres for plantevernmidler overhodet. Gravide skal heller ikke komme i kontakt med maskiner/deler/klær/sko som har vært brukt ved sprøyting. Risiko: Skader på fosterets arvestoff, abort, misdannelser eller kreft i barndommen.
TOKSOPLASMOSE: For gravide blir smitte fra katter trukket fram på flere offentlige nettsider, men smitten kan like gjerne komme fra høner, storfe, gris eller andre dyr. Ved dyrefødsler der det er mye blod, er man ekstra utsatt for smitte. Hvis man blir smittet kan det i verste fall føre til skader hos fosteret, som svekket syn-, hørsel- og hjerneskade.
VIBRASJONER (for eksempel ved bruk av maskiner). Kan føre til smerter i bekkenet, og øke faren for spontanabort. Lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, kan øke risikoen for abort. Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for prematur fødsel eller lav fødselsvekt.
TUNGE LØFT innebærer en risiko for fosterskader og for tidlig fødsel. Risikoen avhenger av belastningen, dvs. vekt og hvordan og hvor ofte det løftes. Faren øker ved gjentagende tunge løft. Gravide bør ikke løfte mer enn 12 kg om gangen/1000 kg samlet i løpet av en dag. Etter 7. graviditetsmåned skal grensene halveres.
STØY: Mange av arbeidsoppgavene på en gård medfører høye lyder. Du kan sette øreklokker på deg selv, men ikke på magen. Undersøkelser viser at barnets hørsel kan påvirkes av langvarig eksponering for kraftig støy under graviditeten, og at lave frekvenser har større skadepotensiale.
STØT for eksempel som følge av fall eller slag direkte mot den gravides mage, kan utgjøre en fare for graviditeten, spesielt i den siste halvdel. Morkaken kan løsne og det kan bli blødninger i livmoren. De som jobber med dyr er spesielt utsatt.
Kilde: Jordmor Marita Ruohoranta

Stort fokus på likestilling i landbruket, men ikke på gravide
Kvinnen bak bloggen Jorid kom over, er finske Marita Ruohoranta. Hun bor i Grue i Hedmark, og er utdannet jordmor.
Hun var selv bonde, men i likhet med Jorid fant hun ut raskt ut at informasjonsmangelen for gravide bønder var stor. I tillegg er det mange potensielle farer for mor og barn i yrket.
– For eksempel klemskader, arbeid med kjemiske stoffer, smitte fra dyr til menneske, og mye mer, forteller Ruohoranta.
Hun etterspør mer informasjon og fokus på gravide bønder fra myndighetene og bransjeorganisasjonene i landbruket.
– Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte, og her har vi å gjøre med en gruppe det må legges til rette for i hverdagen, forteller Marita.
Ruohoranta arbeider nå med en masteroppgave med temaet graviditet og landbruk, der hun tar for seg de viktigste farene yrket representerer.
– I tillegg har jeg startet en facebookgruppe for gravide bønder («Landbruk og graviditet»). Der kommer det mange spørsmål, det er tydelig at kvinnene har savnet et sted å henvende seg, forteller Marita.

«Det stemmer nok at vi ikke har lagt ut noe særlig på nettsidene våre, vi har et forbedringspotensial der.» HALLE ARNES I LANDBRUKETS HMS-TJENESTE

Kjemikalier = stor risiko
En av de største risikofaktorene for gravide, er å arbeide med kjemiske stoffer. Slike stoffer blir brukt til sprøyting, og et eksempel er plantevernmidler.
– Forebygging for eksponering av slike stoffer må gis høyeste prioritet. De kan komme inn i kroppen gjennom huden, ved at man puster dem inn eller svelger dem. Det er ingen kjent grenseverdi, og derfor skal gravide ikke ha noe med slike kjemikalier å gjøre i det hele tatt, sier Marita Ruohoranta.
Hun forteller at gravide heller ikke bør ta på maskiner eller deler som har vært i kontakt med slike sprøytemidler.
– Dette inkluderer også klær og sko man har hatt på seg ved sprøyting, eller som andre har brukt i dette arbeidet, forklarer hun.
Videre sier hun at gravide ikke kan være i drivhus når det foregår sprøyting, og at de må vente i minst to dager, om ikke lenger, etter det har vært en fullstendig utlufting.
– Dette er ikke å spøke med. Hvis gravide utsettes for slike stoffer, kan det gi skader på fosterets arvestoff, både i kjønnsceller og andre celler i kroppen. Skader på fosteret kan føre til abort, misdannelser eller kreft i barndommen, sier Marita.

FARLIG: Sprøytemidler er ikke bra for noen å få i seg, men utgjør en ekstra risiko for gravide. Om du er gravid skal du ikke komme i kontakt med slike stoffer på noe som helst vis. Illustrasjonsfoto. ​FOTO: NICOLAS BARREAU / PHOTOPQR/L’EST REPUBLICAIN

Mange risikoyrker for gravide
Bondeyrket er bare ett av svært mange yrker som kan utgjøre en risiko for gravide.
får en del henvendelser om risikoutsatte yrker for gravide, det gjelder for eksempel helsepersonell som jobber med nattarbeid, løsemidler, narkosegasser, cellegift og kreftbehandling, sier Petter Kristensen i Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Han sier at de ofte blir kontaktet av gravide som arbeider ved mannsdominerte arbeidsplasser, der det ofte ikke er tilrettelagt på samme måte som i typiske kvinneyrker.

«I arbeidet mitt som barnehagelærer blir det tatt hensyn til alt mulig, som stress, belastning, kortere arbeidsdager, andre oppgaver og så videre, og så videre. Men i arbeidet som bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv.» JORID BELLE-THYSELL

I alt blir 70 prosent av alle gravide i Norge sykmeldte i svangerskapet, og ifølge Kristensen blir de fleste sykmeldt fordi det legges for lite til rette for den gravide.
Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere risikoen på arbeidsplassen og å iverksette nødvendige miljøtiltak. De generelle kravene til arbeidsmiljøet gjelder også for å sikre helsa til den gravide arbeidstakeren og hennes ufødte barn, sier han.

Jorid Belle-Thysell

Arbeidsklær er heller ikke så enkelt å få til å passe når man er gravid bonde. ? Denne buksa for eksempel, er størrelse XL. Jeg trenger livvidden, men den er altfor stor ellers, ler Jorid Belle-Thysell. FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Han legger til at arbeidsgivere ofte er usikre på hvilke krav man skal sette til arbeidsmiljøet under graviditet, fordi arbeidsgiveren ikke har spesialkunnskap om helserisiko og graviditet.
– En arbeidsgiver bør derfor forvente av bedriftshelsetjenesten eller HMS-tjenesten at de skal ha kvalifiserte fagkonsulenter på dette området, sier han.

Landbrukets HMS: – Vi kan bli bedre
Norsk Landbruksrådgivning og Landbrukets HMS-tjeneste er bøndenes bedriftshelsetjeneste. På nettsidene deres er det informasjon om alt fra mental trening for bønder til hvordan man skal unngå MRSA-smitte for svinebesetninger. Men hvis man i søkefeltet på siden skriver «gravid» eller «graviditet», får man null treff.
– Det kan sikkert diskuteres om vi har gjort nok. Riktignok har vi sendt ut en del informasjon til medlemmene våre, men jeg er enig i at det også burde være tilgjengelig på nett, sier fagkoordinator i Landbrukets HMS-tjeneste, Halle Arnes.

«En arbeidsgiver bør forvente av bedriftshelsetjenesten eller HMS-tjenesten at de skal ha kvalifiserte fagkonsulenter innen graviditet.» PETTER KRISTENSEN, PROFESSOR, STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT

Han sier at de jobber hver eneste dag med å få informasjon til kunder rundt om i landet, og han tror at graviditet ofte er tema når rådgiverne har én til én-møter med bønder på den enkelte gård.
– Men det stemmer at vi ikke har lagt ut noe særlig på nettsidene våre, vi har et forbedringspotensial der. Det er kanskje en digresjon, men vi har nylig blitt en del av en større organisasjon og nå arbeider vi med å forene to hjemmesider. Men uansett, det er ikke bra, innrømmer han.

Halle Arnes i landbrukets HMS-tjeneste sier at de informerer så godt de kan, og at de har hatt fokus på gravide bønder. – Men vi kan legge ut mer på info på nett, sier han. FOTO: PRIVAT

Arbeid i barnehage: Full tilrettelegging
For Jorid er arbeidshverdagen i barnehagen og på gården totalt forskjellig, og ikke bare i det faktiske innholdet i jobben. Tilretteleggingen og muligheten for informasjon er også svært ulik i de to yrkene. I arbeidet som barnehagelærer opplevde hun at det raskt ble lagt til rette for at hun var gravid.
– Det blir tatt hensyn til alt mulig, som stress, belastning, kortere arbeidsdager, andre oppgaver og så videre, og så videre. Men i arbeidet som bonde opplever jeg å være totalt overlatt til meg selv, sier hun.
Lesja-bonden understreker at hun som selvstendig næringsdrivende vet at hun må ta ansvaret selv, men at hun gjerne skulle sett at det fantes offentlig informasjon man kunne forholde seg til.
– For eksempel er det jo mye informasjon om at gravide skal unngå kontakt med katteavføring i graviditeten, fordi det kan medføre toksoplasmose-smitte. Men det står ingen steder at smittefaren kan jo være like stor i et fjøs, forteller en oppgitt Jorid.
Det er andre gangen hun er gravid. Første gangen ble hun gravid ved hjelp av prøverør, og var forberedt på en annen måte.
– Da hadde vi i tillegg hadde mye fritid fordi vi bare hadde ansvaret for garden annenhver uke, men denne gangen er det helt annerledes, forteller Jorid.

VIBRASJON: Denne foringsmaskinen er fast med i fjøsstellet i fjøset hos Jorid. ? Jeg brukte den en del i starten av graviditeten, men den rister veldig. Bekkenet hadde ikke godt av det, og etter det jeg nå vet kan vibrasjoner føre til for tidlig fødsel, sier Jorid. OTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Døgnarbeid
Med totalansvaret for en gård, er paret helt og holdent avhengige av hjelp nå som Jorid er gravid. De får hjelp av faren til Jorid, og har så langt sluppet å leie inn avløser. Men på en gård kan det skje ting døgnet rundt, og Jorid har blant annet tatt imot kalver mens hun selv har vært gravid.
– Må man, så må man. Men en kalv veier ganske mye, forteller Jorid.
En maskin hun kjørte en del i starten av graviditeten, men som hun unngår etter å ha fått ny informasjon, er foringsmaskinen. Traktor er også et problem, særlig hvis maskinen er av eldre dato og dermed rister en del.
– Etter å ha lest bloggen ble jeg obs på at vibrasjoner kunne være skadelig for bekkenet. Dette kunne jeg gjerne ha fått opplysninger om på en offentlig side, sier Jorid.
Enn så lenge får hun og mannen hverdagen i fjøset til å gå rundt med god hjelp, og hun er takknemlig for at hun fant informasjonen hun trengte til slutt.
– Dyra må ha mat, de må melkes og de må ha stell. Men man ønsker ikke å utsette barnet eller seg selv for fare, og da er det godt å vite hva man skal ta hensyn til, avslutter hun.

LINK til artikkelen.

Publisert i Hjem, Landbruk, Media | Legg igjen en kommentar

Nationen 6.4.2016: – Lite informasjon til gravide bønder – av journalist Jenny Dahl Bakken

Jorid Belle-Thysell er gravid i sjuende måned, og fortsatt aktiv på arbeidet i gården. Men hun tar sine forholdsregler. Foto: Anders Belle-Thysell

Gravide kvinner i landbruket har liten tilgang til informasjon, og får lite oppmerksomhet av kollegene, ifølge jordmor med bønder som spesialitet.

– Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte, og her har vi å gjøre med en gruppe det må legges til rette for i hverdagen, forteller Marita Ruohoranta til NRK. Hun er jordmor og driver egen blogg og Facebookgruppe om graviditet i landbruket, og merker at det er stor pågang.

Der kommer det mange spørsmål, det er tydelig at kvinnene har savnet et sted å henvende seg, sier hun til kanalen.

Lite relevant informasjon

En av bøndene som har fått hjelp av Ruohoranta, er Jorid Belle-Thysell. Hun sleit med å finne god og sikker informasjon om hva hun måtte være obs på som gravid bonde. Det er ikke et tema de mediene som vanligvis skriver om graviditet tar for seg.

– Jeg har egentlig bare brukt Google, og søkt på graviditet og landbruk. Det var få treff, for å si det slik, sier hun til Nationen.

Et av treffene ledet til Marita Ruohoranta, en jordmor med landbruk som spesialitet.

– Det var helt tilfeldig at jeg fant den. Noe av det som står der er ganske selvsagt, men mye er også ting du ikke har tenkt på. For eksempel var jeg ikke klar over smittefarene ved lemming og kalving, jeg har først og fremst tenkt på at jeg skal unngå for tunge løft, sier Belle-Thysell.

Les vår sak om gravide bønder fra i fjor vår her. Der intervjuet vi blant andre Marita Ruohoranta, eller Bjøru, som hun het den gang. Et år etter har lite skjedd på informasjonsfronten.

Via bloggen til Ruohoranta fant hun for eksempel ut at hun må være forsiktig med vibrasjoner, som kan oppstå ved bruk av maskiner. Vibrasjonene kan føre til smerter i bekkenet, og øke sjansen for spontanabort.

Bondeorganisasjonene må på banen

Ruohoranta mener myndighetene og bondeorganisasjonene må bli flinkere til å komme med informasjon og fokusere på de gravide bøndene. I dag informerer de ikke om utfordringer for gravide bønder i landbruket. Belle-Thysell har ikke kontaktet dem for informasjon, men hun syns de burde hatt noe lett tilgjengelig.

– Jeg syns hvertfall at det burde vært tilgjengelig mer informasjon på nettsiden enn det er i dag, sier hun.

LIKESTILLING: Det er stort fokus på likestilling i landbruket, og det er vel og bra. Men på enkelte områder blir vi aldri helt likestilte.

MARITA RUOHORANTA, JORDMOR

I tillegg til lite informasjon om farene gårdsdriften kan by på for gravide, savner hun også informasjon om rettigheter. I dag er det slik at du i stor grad må ha oversikt over rettighetene dine selv.

Les også: Her er helsefarene du må tenke på som gravid bonde

At bondeyrket lenge har vært et «manneyrke», kan ha en betydning for det manglende fokuset på å kombinere gårdsdrift med graviditet, tror Belle-Thysell.

– Det kan ha noe å si. Landbruket har vært veldig mannsdominert. Det er først de senere årene kvinnene har kommet på banen, og dermed har også flere saker som er relevante for kvinnelige bønder fått fokus. Det har nok noe å si at det er flere kvinnelige bønder idag, sier hun.

Sin egen arbeidsgiver

I arbeidslivet generelt, er det arbeidsgiver som har ansvar for å tilrettelegge for gravide. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt, får de mange henvendelser fra gravide ved mannsdominerte arbeidsplasser, som ofte er dårlig tilrettelagt. 

Bøndene er sin egen arbeidsgiver, og har dermed ansvaret for å tilrettelegge for seg selv. men også bønder har et HMS-organ: Landbrukets HMS-tjeneste. De vedkjenner at de kanskje har litt lite informasjon lett tilgjengelig.

– Det kan sikkert diskuteres om vi har gjort nok. Riktignok har vi sendt ut en del informasjon til medlemmene våre, men jeg er enig i at det også burde være tilgjengelig på nett, sier fagkoordinator i Landbrukets HMS-tjeneste, Halle Arnes, til NRK.

Ifølge Arnes er graviditet først og fremst et tema i én-til-én-møter mellom bønder og rådgivere.

Belle-Thysell avslutter vårt intervju med å lufte en siste frustrasjon:

– Noe jeg gjerne skulle hatt, er arbeidsklær for gravide. Det er umulig å oppdrive. Det gjelder nok for alle yrker, ikke bare for landbruket, sier hun.

LINK til artikkelen (betalingsmur)

Publisert i Hjem, Landbruk, Media | Legg igjen en kommentar